Det musicalske Lyceum
Det musicalske Lyceum var en musikkforening som eksisterte i Christiania fra 1810 til 1838, for øvrig i nært samarbeid med Det dramatiske Selskab (av 1799).[1]
Stiftelsen[rediger | rediger kilde]
Kildene er usikre med hensyn til å knytte stiftelsen til en bestemt person.[2] Gunnar Rugstad og Kofod Olsen heller til den oppfatning at stifteren var den dansk-norske embetsmann og komponist Hans Hagerup Falbe.[2] Falbe kom til Christiania i 1809 og ble en meget sentral person i byens musikkliv.[2] Samtidig var forretningsmannen Paul Thrane og hans familie meget viktige drivkrefter i Lyceet. I familiens hjem i Storgaten ble det jevnlig holdt huskonserter. Thranes datter Clausine Rehbinder, fremholder sin far som selskapets egentlige stifter.[2] Blant stifterne var også kjøpmannen, skuespilleren og musikeren Lars Møller Ibsen.[3]
Formålet[rediger | rediger kilde]
Lyceets lover var forankret i en voksende demokratisk tankegang og erkjennelse av at de musikalske talenter fantes i alle lag av befolkningen.[3] Peder Anker hadde allerede i 1809 opprettet et musikkinstitutt for barn på Bærums Verk og snart fikk de flinkeste av barna delta og få større oppgaver Lyceet.[3] Gjennom Lyceet skulle det være mulig også for uformuende å få utdannelse og bli musikere på den offentlige scene.[3] Ved den første offentlige konserten presenterte Lyceet seg som
et Selskab oprettet til Musikens fremme, og til at soutinere uformuende og overhodet duelige Artister.[2]
Lyceets virksomhet[rediger | rediger kilde]
Forestillingene ble de første 17 årene fremført i Det dramatiske Selskabs lokaler i Grændsehaven. Fra 1827 ble forestillingene holdt i Hotel du Nord i Dronningensgate like ved Krigsskolen.[3]
Lyceet var fra stiftelsen ansvarlig for de musikalske innslag i forestillingene til Det dramatiske Selskab og ble raskt hovedstadens musikalske sentrum.[4] De to ensemblene fremførte mer enn 25 ulike syngespill mellom 1810 og 1838, og dessuten utdrag fra noen operaer, blant andre Rossinis «Barbereren i Sevilla» og Mozarts «Don Giovanni».[2] Komponister som Dalayrac, Devienne og Boieldieu var populære, mens Bach, Händel, Haydn, Mozart og Beethoven var sjeldnere å se på konsertplakatene i hovedstaden.[2]
Hans Hagerup Falbe reiste etter en tid til Stockholm som statsråd og Waldemar Thrane overtok i 1817 som ensemblets mest sentrale musiker (orkesteranfører).[2] Senere ledere av Lyceet var dansken Frederik Carl Lemming, Ole Bull (1828) og den tyske fiolinisten August Schrumpf (1829).[3]
Det musicalske Lyceum fremførte i februar 1825 Waldemar Thranes Fjeldeventyret. Syngespillet ble en stor publikumssuksess og gikk for tre fulle hus i Det dramatiske Selskabs lokaler.
Samvirkende årsaker gjorde at Lyceet fikk mindre oppslutning mot slutten av 1830-tallet.[3] Det offentlige theater gjorde at de profesjonelle musikerne ikke hadde det samme behov for engasjement som tidligere. I tillegg kom konkurransen fra studentersangmiljøene i dette tiåret. Mot slutten av sin virketid ble Det musicalske Lyceum en privat klubb som organiserte soareer og dans for medlemmene.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Qvamme, Børre (2000). Musikkliv i Christiania: fra Arilds tid til Arild Sandvold. Oslo: Solum. ISBN 8256012269.
- ^ a b c d e f g h Benestad, Finn (1929-2012) (1961). Waldemar Thrane: en pionér i norsk musikkliv. Oslo: Universitetsforlaget.
- ^ a b c d e f g Norges musikkhistorie: den nasjonale tone. Oslo: Aschehoug. 2000. ISBN 8203223796.
- ^ Kydland, Anne Jorunn (1954-) (1995). Sangen har lysning: studentersang i Norge på 1800-tallet. Oslo: Solum. ISBN 9788256008285.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Norges Musikkhistorie H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) 2000. ISBN 82-03-22379-6
- Finn Benestad: Waldemar Thrane, en pionér i norsk musikkliv. Universitetsforlaget 1961.
- Børre Qvamme: Musikkliv i Christiania, fra Arilds tid til Sandvold. Solum Forlag 2000. ISBN 82-560-1226-9
- Anne Jorunn Kydland Lysdahl: Sangen har lysning, studentersang i Norge på 1800-tallet. Solum forlag. ISBN 82-560-0828-8