Norderhovfløyen
Norderhovfløyen, også kalt Hallvardsmerket, er en skipsfløy av typen flaug (som gjerne satt i toppen av masten, i motsetning til veðrviti som gjerne satt i baugen av skipet) som trolig satt montert i spiret på Norderhov kirke (i Ringerike kommune i Buskerud) og ble flyttet til den såkalte «Munkestua» ved Norderhov prestegård (som ligger vis-à-vis kirken) en gang mellom 1622 og 1723. Fløyen var opprinnelig utformet i forgylt kobber og er fra omkring år 1300.[1]
Norderhovfløyen er formet som en skipsstavn og avsluttes øverst i et dragehode med lange ører. Fløyen har gjennombrutt ornamentikk som viser en blomsterranke og St. Hallvard med sin møllestein og pilebunt.[1] Både fløyen og Munskestua omtales i det lokalhistoriske heftet Ringerike av H. J. Hammer i 1933.[2] Regelmessig plasserte hull på forsiden av fløyen kan ha tjent til opphenging av løv.
Fløyen antas opprinnelig å sittet i masten på et skip (for å angi vindretningen) og er av typen flaug.[1] En teori er at fløyen opprinnelig tilhørte Tanbergætten og ble plassert på kirkespiret da leidangsflåten lå i opplag. Magnus Lagabøtes landslov av 1274–1276 påla kirkene er være opplagsplass for utstyret til leidangsflåten, som mast, rigg og seil med mer. Da Tanbergmennene fikk len i Borgarsyssel og forlot Tanberg ble kanskje fløyen stående igjen.[2] Det er usikkert når den ble flyttet over fra kirken til Munkestua, men det er sannsynlig at det kan ha skjedd i enten 1622, da tårnet på kirken ble ombygd eller påbygd, eller i 1723, da sogneprest Daniel Ramus lot tårnet repareres.[2]
På hovedalteret i Urnes stavkirke står det bevart lysestake i jern, med ni lyspigger og formet som et vikingskip med vindfløyer i både fram- og bakstavnen.[3] Den dateres gjerne til 1100-tallet, og vindfløyene (spesielt dragehodet og den generelle formen) ligner mye på Norderhovfløyen.
Originalen befinner seg i dag på Ringerikes Museum, som er synonym med Norderhov gamle prestegård. Det står også en kopi av fløyen på østgavlen av den såkalte Munkestuen, en bygning som ligger i direkte tilknytning til museet. Fløyen inngår dessuten som et element i museets vignett.
Se også[rediger | rediger kilde]
- Heggenfløyen
- Høyjordfløyen
- Tingelstadfløyen
- Söderalafløyen (Hälsingland, Sverige)
- Källungeflöjeln (Gotland, Sverige)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Martin Blindheim (1982) De gylne skipsfløyer fra sen vikingetid. Bruk og teknikk. s. 85–111. I Viking – Tidsskrift for norrøn arkeologi. Bind XLVI – 1982. Norsk Arkeologisk Selskap, Oslo 1983. ISSN 0332-608X
- ^ a b c H. J. Hammer (1933) En middelalderlig kirkefløi. Fra Norderhov prestegård Arkivert 2. februar 2021 hos Wayback Machine.. Heftet Ringerike, 1933, s. 4–6.
- ^ Margrethe C. Stang (2020) Luksus i Luster: Bli med inn i middelalderens kirkerom i Urnes stavkirke. Fortidsminneforeningen, 04.04.2020. https://fortidsminneforeningen.no/aktuelt/urnes-stavkirke-i-middelalderen/ Besøkt 2021-01-30
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Sigrid Marie Christie, Håkon Christie. Norderhov kirke i Norges Kirker utgitt av NIKU og KA
- Morten Stige. (https://www.academia.edu/44742526/Tingelstadfl%C3%B8yen_Skipsfl%C3%B8y_p%C3%A5_land) i " Tingelstadfløyen - Skipsfløy på land. Tingelstad Gamle -liten kirke med stort innhold. 2020.