Liste over nasjonalparker i Norge
Liste over norske nasjonalparker omfatter Norges 48 nasjonalparker, hvorav 41 ligger i Fastlands-Norge og 7 på Svalbard.[1]
I Norge regnes nasjonalpark som en middels streng verneform. Et svakere vern er landskapsvernområde, mens strengere vern kalles naturreservat. I motsetning til landskapsvernområder og naturreservater, er nasjonalparker som regel av betydelig størrelse. Nasjonalparker kan omfatte store fjellområder, øyer og daler eller liknende. Ifølge naturvernloven skal en nasjonalpark hovedsakelig bestå av statsgrunn.[2]
Norges første nasjonalpark var Rondane nasjonalpark, som ble opprettet i 1962. Per november 2023 har Fastlands-Norge 41 nasjonalparker med et samla areal på 25 000 km², mens Svalbard har 7 nasjonalparker på til sammen 14 500 km². Dermed er 7 % av fastlandet og 24 % av Svalbard verna som nasjonalpark.
Nasjonalparkenes historie i Norge[rediger | rediger kilde]
De første initiativene til naturfredning i Norge kom på 1800-tallet og var estetisk motivert, blant annet med fredningen av «Laurvigs Bøgeskov» i et stortingsvedtak i 1884.[3] En mer konsekvent holdning til arealfredning for å beskytte naturen kom fram på Den Norske Turistforenings årsmøte i 1904[4], og i et foredrag av professor N. Wille i Det Norske Geografiske Selskab i 1909.[3] Disse initiativene var en del av mentaliteten som ledet til den første lov om naturfredning i 1910. De første fredningssakene gjaldt mindre områder, og til dels også punktfredning av navngitte trær. I 1914 ble Norges Naturvernforbunds forløper Landsforeningen for naturfredning stiftet. I 1932 vedtok turistforeningen å «skåne» Børgefjell og søndre del av Hardangervidda for tilrettelegging i egen regi, og i 1938 vedtok årsmøtet en oppfordring til å opprette Jotunheimen nasjonalpark, en sak som hadde tilslutning fra flere hold på 1930-tallet.
I 1954 ble lov om naturvern etablert. Den ga hjemmel for fredning av naturområder, og på grunnlag av denne hjemmelen ble Rondane nasjonalpark opprettet i 1962 og Børgefjell nasjonalpark opprettet i 1963. Riktignok ble ikke selve begrepet nasjonalpark innført i loven før naturvernloven ble revidert i 1970. I og med loven fra 1954 ble Statens Naturvernråd etablert, og rådet la i 1964 fram en landsplan for etablering av nasjonalparker. Forslaget omfattet 16 områder[5], på tilsammen 6300 km². Forslaget ble behandlet i Stortingets kommunalkomite 1967, og komiteen og Stortinget støttet opprettelse av 12 av de 16 områdene.[6][7] Det tok 25 år, fram til fredningen av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark i 1989, før 15 av disse forslagene var blitt vedtatt. I løpet av denne tiden av også Rago og Reisa fredet.
Et utvalget ledet av Guttorm Hansen la i 1980 fram forslag om en 3–4-dobling av verneområder.[8] Dette ble fulgt opp av Miljøverndepartementet i Stortingsmelding nr 68 (1980–81), og av Stortinget i 1981. Departementet ga i 1982 Statens Naturvernråd, under ledelse av Olav Gjærevoll, i oppdrag å utarbeide en ny landsplan for nasjonalparker. Denne planen ble presentert i 1986.[9] Planen omfattet forslag om 26 nye nasjonalparker, 14 landskapsvernområder og 3 større naturreservat. Planforslaget innebar fredning av ca. 23 000 km². Denne planen ble lagt fram for Stortinget som Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge i 1992[10], og behandlet og vedtatt av Stortinget i april 1993. Jostedalsbreen nasjonalpark ble opprettet i 1991 med bakgrunn i denne utredningen. Etter dette skulle det gå 10 år før Forollhogna ble opprettet i 2001, som «den første av de nye».[11]
Forslagene i Nasjonalparkplanen omfatter blant annet følgende områder[12] som ennå ikke er vedtatt: Goatteluobbal i Kautokeino; Lyngsalpan i Troms; Tysfjord Hellemo i Tysfjord, Nordland; Naustdal-Gjengedal i Sogn og Fjordane; og Frafjordheiene i Vest-Agder og Rogaland.
Det har hele tiden vært grader av interessekonflikter mellom verneinteresser og ulike utbyggingsinteresser. I etterkrigstida var det konflikter mellom ulike nasjonale interesser, ofte vannkraftutbygging mot naturfredning. I de siste 20–25 årene gjelder motsetningene vanligvis lokal arealutnyttelse kontra verneinteresser.[13] Interessemotsetningene har kommet tydeligst til uttrykk i tilknytning til Hardangervidda nasjonalpark, hvor hele 54 % av arealet er privat grunn.[14] I den såkalte «Fjellteksten» som ble lagt fram av Bondevikregjeringen i revidert nasjonalbudsjett 15.5.2003 ble det åpnet for større grad av lokal verdiskaping og kommersiell reiselivsvirksomhet i nasjonalparkene.[15][16][17]
Nasjonalparker i Norge[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Direktoratet for naturforvaltning (DN)». Arkivert fra originalen 31. mai 2007. Besøkt 17. november 2007.
- ^ Lov om naturvern av 1970 §3 «For å bevare større urørte eller i det vesentlige urørte eller egenartede eller vakre naturområder kan arealer av statens grunn legges ut som nasjonalpark. Grunn av samme art som ikke er i statens eie, og som ligger i eller grenser inntil arealer som nevnt i første punktum, kan legges ut som nasjonalpark sammen med statens grunn»
- ^ a b Ragnhild Sundby. «Natur og ressurser» I: Norges kulturhistorie. Bind 8. Underveis - mot nye tider. Aschehoug, 1981
- ^ På foreningens årsmøte i 1904 lanserte formannen Yngvar Nielsen tanken om «at "holde af" en del av Norge». I 1917 skrev botanikeren Hanna Resvoll-Holmsen om vern av Jotunheimen i foreningens årbok, etter at Vassdragsvesenet hadde begynt å vurdere en utbygging av Vinstra og Sjoa. Foreningen arbeidet i 1923 for fredning av Gjende og Sjoa. Jfr Leif Ryvarden. «At holde af en del av Norge» I: Den norske turistforenings årbok 1993; s 44ff
- ^ De 16 områdene var: Øvre Pasvik, Øvre Anarjokka, Stabbursdalen, Øvre Dividal, Ånderdalen, Saltfjellet, Børgefjell, Gressåmoen, Grytdalen (Songli), Dovrefjell, Femundmarka, Gutulia, Rondane, Jotunheimen. Femten av disse er siden blitt nasjonalparker, mens Grytdalen i Orkdal ble fredet som Grytdalen naturreservat i 1992
- ^ Fredning av Jotunheimen, Femundmarka og Saltfjellet ble utsatt av kraftutbyggingshensyn, mens Anarjokka ble utsatt av bergverkshensyn.
Spørsmålet om vern kontra vannkraft var tilbakevendende. I forbindelse med Gabrielsen-komiteens utredning om vassdragsvern i 1963 hadde NVEs styre protestert, også mot premisset om en landsplan for vernespørsmål. Ref: Ragnhild Sundby. «Natur og ressurser» I: Norges kulturhistorie. Bind 8. Underveis – mot nye tider. Aschehoug, 1981
Se også Per Einar Faugli «Verneplan for vassdrag / National plan for protecting river basins from power development» i Norsk geografisk tidsskrift, 1977 - ^ Den norske turistforenings årbok i 1969 hadde Nasjonalparker i Norge som tema, og ga en første samlet populær oversikt over alle de foreslåtte 16 områdene
- ^ Olav Gjærevoll. «Våre nye nasjonalparker» I: Den norske turistforenings årbok 1993; s 23ff
- ^ Ny landsplan for nasjonalparker / fra en arbeidsgruppe oppnevnt 3. september 1982 ; utredningen avgitt til Miljøverndepartementet april 1986. Oslo, 1986 (Norges offentlige utredninger ; NOU 1986: 13). ISBN 82-00-71038-6 – Internett-versjon (pdf)
- ^ Stortingsmelding nr 62 (1991–92) fra Miljøverndepartementet, også kalt «Nasjonalparkplanen».
- ^ Karl H. Brox. «Forelhogna – vår første "nye" nasjonalpark» I: Brennpunkt natur 1999. Tapir forlag, 1999. ISBN 82-519-1551-1
- ^ Områdene beskrives i Den norske turistforenings årbok 1993; og for noens vedkommende også i Leif Ryvardens bok Norges nasjonalparker (2005)
- ^ Inge Lorange Backer. «Forvaltningen – hva skjer med nasjonalparkene» I: Den norske turistforenings årbok 1993: Sitat: «På privat grunn kan det nok være duket for konflikter mellom grunneierens ønske om å utnytte eiendommen og behovet for vern, iallfall hvis det gjelder områder som tidligere har vært brukt på noen måte eller som har naturressurser for ny utnytting. Det kan gjelde utvinning av stein og minaraler, oppdyrking og oppføring av nye hytter og buer i gamle setergrender eller ved fiskevann, eller hogst i det som fra gammelt av har vært vedskog»
- ^ Gro Harlem Brundtland. «Nasjonalparktanken – i hvilken grad har vi lykkes» I: Den norske turistforenings årbok 1993
- ^ St.prp. nr. 65 (2002-2003); kapittel 3.13 Miljøverndept
- ^ Thor Flognfeldt jr. «Bebyggelse og tilrettelegging i nasjonalparkene – en utfordring?» I Tidsskriftet Utmark; nr 2, 2005
- ^ Terje Skjeggedal, mfl. «Ti år med «fjellteksten»» I Tidsskriftet Utmark; nr 1, 2013. Også publisert i Nationen, 4.6.2013
- ^ «Rondane nasjonalpark». Naturbase.
- ^ «Børgefjell nasjonalpark».
- ^ «Stabbursdalen nasjonalpark».
- ^ «Øvre Pasvik nasjonalpark».
- ^ «Øvre Dividal nasjonalpark».
- ^ a b c d e f g h https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00001878
- ^ «Hardangervidda Nasjonalpark». Naturbase. Besøkt 17. juli 2019.
- ^ https://www.norgesnasjonalparker.no/smj-no/albmotmehciid/raissa/
- ^ a b c d e f Naturbase
- ^ «Dovre nasjonalpark - Norges nasjonalparker».
- ^ «Møysalen nasjonalpark - Norges nasjonalparker».
- ^ a b Common Database on Designated Areas
- ^ «Junkerdal nasjonalpark - Norges nasjonalparker».
- ^ «Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark».
- ^ «Lierne Nasjonalpark».
- ^ a b c d e f https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00002339
- ^ «Folgefonna nasjonalpark». Naturbase. Besøkt 10. juli 2019.
- ^ https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00002450
- ^ «Lomsdal-Visten nasjonalpark - Norges nasjonalparker».
- ^ «Láhko nasjonalpark».
- ^ «Raet nasjonalpark - Norges nasjonalparker».
- ^ «Lofotodden nasjonalpark - Norges nasjonalparker».
- ^ https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-06-18-1980?q=Van%20mijenfjorden
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) National parks of Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Miljødirektoratets informasjon om nasjonalparker
- nasjonalparkstyre.no; lokal forvaltning av Norges nasjonalparker
