Rente

Rente er kostnaden for å leie kapital, alternativt uttrykt som leieprisen for penger og en godtgjørelse utlåner får for å ha stilt penger til rådighet for andre. Rente oppgis normalt som prosent per år (pro anno, forkortet p.a.) av leiebeløpet.

Utdypning

Renten kan bestå av opptil tre deler:

Godtgjørelse for å stille kapital til disposisjon. Risikopremie som gir utlåner en ekstra bonus for å ta på seg risiko. Godtgjørelse for inflasjon, som betyr at i en periode med høy inflasjon vil styringsrenten sannsynlig også kunne øke; i en ideell verden vil renten og inflasjonen ha en sterk sammenheng. Høy inflasjon=høy rente. Renten kan også forstås som prisen for fremskyndet forbruk: Den som låner penger får anledning til å konsumere mer og tidligere enn inntekten ellers ville tillatt. Dette fremskyndede forbruket har en pris som utgjøres av lånerenten. Utlåner tar en pris for å låne ut kapital og dermed utsette sitt forbruk. Prinsippet er tilsvarende som ved husleie, men når leieobjektet i seg selv er penger, kalles leien for rente.

Typer rente

Styringsrente: Renten som en sentralbank tar for dag-til-dag-lån til bankene, eller gir til bankene i innskuddsrente på brukskonto. Hvilken som er offisiell styringsrente varierer avhengig av bankenes posisjon hos sentralbanken, men formålet er å styre pengememarkedsrentene til å ligge noe over men nær denne. Pengemarkedsrente: Prisen som finansinstitusjoner (hovedsakelig banker) betaler for å låne av hverandre, og som danner grunnlaget for utlånsrentene de tilbyr til samfunnet. NIBOR: Norwegian Interbank Offered Rate, er utlånsrenten mellom finansinstitusjoner i Norge. Kalkulasjonsrente: Renten eller avkastningen man krever for en investering. Kalkulasjonsrenten avgjør om en investering bør gjennomføres. Morarente: Rente for betaling etter forfall. Nominell rente: Den årlige renten på et lån, minus gebyr. Effektiv rente: Den effektive renten tar også med lånets omkostninger, som etableringsgebyr og termingebyr. Effektiv rente viser den reelle kostnaden av lånet, og selskaper som tilbyr kredittkort er lovpålagt å oppgi denne informasjonen. Interbankrente: De store norske bankene låner penger i større europeiske og amerikanske banker. Dette kalles interbankrente. Ågerrenter: Ulovlig eller urimelig høye renter på lån av penger.

Innskudd og lån

Når man låner penger til en bank i form av innskudd på en bankkonto, får man betalt renter fra banken. Når man låner penger av banken, må man i stedet betale renter. Fra gammelt av var det rentemarginen, forskjellen mellom utlånsrente og innskuddsrente, som var bankenes hovedinntekt.

Styringsrenten – utviklingen etter finanskrisen

Utviklingen av styringsrenten etter finanskrisen i 2008 førte blant annet til at forskjellen mellom styringsrenten og NIBOR var liten, da man anså lån til andre banker som relativt sikre. Etter finanskrisen ble risikoen for utlån tydeligere, noe som økte utlånsrenten (NIBOR). Bankene økte kredittpåslaget for å kunne håndtere risikoen, og dermed steg utlånsrenten godt over styringsrenten. Selv om utlånsrenten har gått ned siden 2008, er den fortsatt ikke på nivået før finanskrisen.

Pengemarkedsrenten er en analytisk pris på hva markedet priser renten til i ulik løpetid. Det er en pris på hva innlån og utlån vil koste mellom de forskjellige bankene neste løpetid, for eksempel tre måneders NIBOR.

Kapitalisering av renten skjer vanligvis hvert årsskifte ved at rente for innestående beløp året før blir beregnet, og rentebeløpet blir lagt til innestående beløp. For lån kan kapitaliseringen skje oftere enn hvert år, for eksempel ved terminforfall en gang i måneden. Ved korte tidsintervaller mellom hver kapitalisering kan uberegnet rente bli liten, slik at låneren i stor grad betaler rente for samme års renteutgift, kjent som rentes rente. Slik blir effektiv rente høyere enn nominell rente.

Ved personlige lån i bank, oppgis renten som regel både som nominell og effektiv rente. Nominell rente angir det årlige rentebeløpet som en prosentandel av lånet. Det er effektiv rente som best beskriver lånekostnaden, da den inkluderer eventuelle gebyrer og rentes rente.

Gjeldsslaver og renter

Personer som får ta opp lån de ikke greier å betjene, vil kunne bli "gjeldsslaver". Har de ikke råd til å betale renter og avdrag, blir renten økt til prosentsatsen for morarenter, eller opprinnelig rentesats hvis denne er høyere. Når rentene legges til det totale gjeldsbeløpet, kan gjelden øke raskt. I Norge er det mulig å få gjeldssanering med hjelp fra namsmannen.

Finansinstitusjoner har frarådingsplikt overfor forbrukere med dårlig betjeningsevne.

Rentens fallende tendens

Forskning på rentenivå helt tilbake til 1300-tallet viser at nivået på renter over tid har gått ned. Realrenten har gått ned, fra rundt 10 % på 1400-tallet, til rundt 1 % i dag (2020).

Rente i Norge

Norges Bank og renten

Norges Bank kan defineres som bankenes bank. På norges-bank.no står det at: «Styringsrenten i Norge er renten på bankens innskudd opp til en viss kvote i Norges Bank.» Norges Bank har seks rentemøter i året, hvor et utvalg av personer avgjør hvorvidt renten skal økes, senkes eller forbli uendret. Når rentenivået skal avgjøres for kommende periode, er det Norges Banks oppgave å få fram et tydelig bilde av økonomien i Norge, Europa og verden. Derfor har Norges Bank mange mennesker med høy spisskompetanse og som med hvert sitt ansvarsområde bidrar i denne prosessen. De setter styringsrenten etter hvordan framtidsutsiktene ser ut i norsk økonomi, hvordan inflasjonen går (dvs. prisveksten) og faktorer som sysselsettingen og produksjon. Når norsk økonomi går godt, det er høy kapasitetsutnyttelse, lav arbeidsledighet, høy inflasjon, alle de typiske ting som tyder på press i økonomien, kan Norges Bank velge å sette opp renten. Dette for å legge en demper på presset i økonomien.

Pengemarkedspolitikk i Norge

Utlånsrenten styres i stor grad av Norges Banks styringsrente. Dette er renten Norges Bank (sentralbanken) betaler for å leie penger fra banker med overskuddsreserver (banker i utlånsposisjon), dermed må banker med underskudd i reservene (banker i innlånsposisjon) tilby høyere rente for å kunne konkurrere om pengene (reservene). Styringsrenten fungerer som et gulv for pengemarkedsrenten (det bankene betaler for å leie penger av hverandre/pengemarkedet). Styringsrenten bestemmes av Norges Bank og er uavhengig av regjeringen. Fastsettelse av renten er ved siden av skattenivå et av de viktigste virkemidlene et land har for å styre økonomien. Norges Bank styrer etter mandat fra regjeringen.

Det operative inflasjonsmålet for Norge ble fastsatt til 2,5 % ved innføring i 2001, men har siden 2018 vært redusert til 2 %. En ekspansiv pengepolitikk, dvs. lav rente, vil medføre økende belåning og investering. En kontraktiv pengepolitikk, dvs. høy rente, vil medføre økende sparing.

Lover og regler

Finansdepartementet fastsatte 12. februar 2019 en midlertidig forskrift om bankenes utlånspraksis for forbrukslån, etter mønster fra Boliglånsforskriften (en midlertidig forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig, 15. juni 2015). Denne gjaldt frem til 31. desember 2020.

Bankene skal ikke yte boliglån dersom kunden ikke har tilstrekkelig betjeningsevne til å tåle en renteøkning på 5 prosentpoeng på samlet gjeld.

Den samme stresstesten i forhold til 5 prosentenheter høyere rente gjelder også i Forskrift om krav til finansforetakenes utlånspraksis for forbrukslån.