Anders Sæbjørnsson
| Anders Sæbjørnsson | |||
|---|---|---|---|
| Beskjeftigelse | Oversetter, jurist  | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Anders Sæbjørnsson (eller Anders Sæbjørnssøn) var en norsk lagmann som levde på 1500-tallet, kjent for å ha oversatt Magnus Lagabøtes landslov til dansk.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Man vet lite om Anders Sæbjørnssons liv. Han er nevnt som lagmann i Borgartingslag (Sarpsborg) i 1511 og 1522. I 1524, 1527 og 1528 er han nevnt som lagmann i Oslo. Her omtales han som «væpner», altså lavadelsmann. Etterfølgeren hans i Oslo ble utnevnt i slutten av 1528.
Anders Sæbjørnsson regnes som hovedmannen bak en av flere danske oversettelser av den gammelnorske landsloven på 1500-tallet. Rettshistorikeren Knut Robberstad antar at oversettelsen ble utarbeidet på Akershus festning under kronprins Kristian i 1507 eller 1508, med hjelp av kronprinsens kansler, Erik Valkendorf. Oversettelsen er bevart i avskrifter utført av Rasmus Hertuicksen fra 1543 og 1544.
En annen oversettelse ble utført av fire lagmenn på oppdrag av slottsherren på Akershus Erik Gyldenstierne på 1530-tallet. Fordi Anders Sæbjørnsson er nevnt i en avskrift av denne oversettelsen utført av Laurentz Hermansson i 1567, har det blitt antatt at han var en av de fire lagmennene og dermed også har medvirket til denne oversettelsen.[1] Men Knut Robberstad mener at Anders Sæbjørnsson allerede må ha vært død på dette tidspunktet.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Knut Robberstad: Rettssoga. Oslo: Universitetsforl. 1976.
- Fredrik Scheel: Lagmann og skriver. Kristiania: Gyldendal. 1923.