Bjarne Friis Baastad
| Bjarne Friis Baastad | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. februar 1886 | ||
| Død | 25. juni 1980 (94 år)[1] | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Nasjonalitet | Norsk | ||
Bjarne Friis Baastad (født 1886, død 1980) var en norsk arkitekt. Han er mest kjent for sine bidrag til norsk jernbanearkitektur gjennom arbeid ved Jernbanens Arkitektkontor, der han var ansatt fra 1913 til han gikk av med pensjon i 1956. [2]
Veggli-typen[rediger | rediger kilde]
Typen er den mest utbredte stasjonstypen i Norge, og er signert av Bjarne Friis Baastad og Gudmund Hoel. Stasjonsbygningen på Veggli ble tegnet i 1923 og bygget i 1925. Bygningen er en toetasjes trebygning med kjeller og tilbygg med godsrom. Den er reist i bindingsverk kledd med stående vekselpanel helt opp i gavlen. Saltaket er tekt med skifer. Dei første utgavene av bygningen hadde ikke stillverksutbygg. Inngangen til venterommet var fra plattformsiden.
Stilen er nyklassistisk, med få utsmykninger, men med halvmåneformede vinduer i gavlen, som var populært på 1920-talet. Gesimsen var profilert og vinduene var smårutete. I første etasje var det ekspedisjonskontor, venterom, telegrafistkontor og varmegodsrom. I andre etasje var det tjenestebolig med stue, kjøkken, soverom og pikeværelse, som senere ble gjort om til baderom. Inngangen var fra baksiden.
Flere stasjoner langs Numedalsbanen, Sørlandsbanen og Kragerøbanen fikk bygninger av Veggli-typen, senere ble det satt opp en rekke stasjoner av samme type langs Nordlandsbanen.
Senere utgaver[rediger | rediger kilde]
Senere utgaver av typen hadde inngangsdør på siden av bygningen. Bygningene var lengre enn originalen og hadde en annen planløsning, med godsrom inkorporert i bygningskroppen. I kjelleren var det moderne innendørs toaletter for de reisende, med trapp ned fra venterommet. Flere stasjoner langs Nordlandsbanen var av den større typen, for eksempel Harran (revet) og Svenningdal (revet 2013).
Enkelte av de nyere utgavene fikk et mer funksjonalistisk preg med slakere takvinkel og vinduer i hjørnene, for eksempel Drevvatn og Krokstrand. Noen av stasjonene ble utført med stillverksutbygg, som Skonseng og Lønsdal, mens andre fikk dette bygd på i ettertid. Den opprinnelige typen hadde stående vekselpanel på veggene, men flere av de nyere stasjonene fikk liggende panel, som for eksempel Bolna.
Enda en utgave av Veggli-typen fantes på Helldalsmo på Sørlandsbanen, som hadde en firkantet, kubisk bygningskropp og valmet tak.
Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]
- Bergensbanen. Lokstall på Ål stasjon (1914)[3]
- Bratsbergbanen. Skien nye stasjon (1920); (med Gudmund Hoel og Ragnvald Utne)
- Raumabanen. Flere stasjonsbygninger med G. Hoel, f.eks. Bottheim (1921; revet 1990-tallet) , Verma (1923, vernet), Flatmark stoppested (1924, revet 1984) og Lesja (1921, vernet)
- Drammenbanen. Stillverkshus på Sandvika stasjon (1923)
- Numedalsbanen. Flere stasjonsbygninger med G. Hoel, ikke minst Veggli-typen som ble brukt en rekke steder på denne banen samt på Sørlandsbanen, Kragerøbanen og Nordlandsbanen.
- Nordlandsbanen. Agle (1929), Majavatn (1939) og Elsfjord (1936)[4])
- Namsosbanen. Lokstall ved Namsos (1933). Baastad skal ha signert flere av bygningene langs banen.[5]
- Rørosbanen. Ny bygning på Atna stasjon (1935) (Med G. Hoel)
- Gjøvikbanen. Stasjonsbygningen på Movatn (1936, revet 1973) (med G. Hoel), ny stasjonsbygning på Stryken (1937) (med G. Hoel), utvidelse av restauranten på Jaren stasjon (1918), ekspedisjonshus på Hennung (1938, revet 2016) (med G. Hoel)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gravferdsetaten i Oslo kommune
- ^ Hanne Therese Thorp-Larsen (2011). Vern av industriarkitektur etter krigsødeleggelser og gjenoppbygging – en undersøkelse av verneverdien knyttet til NSBs lokstaller og lokverksted i Narvik (Mastergradsoppgave i kunstvitenskap, Universitetet i Tromsø). Tromsø.
- ^ Eivind Hartmann, Øistein Mangset, Øyvind Reisegg (1997). Neste stasjon. Oslo. ISBN 82-05-25294-7.
- ^ Eivind Hartmann, Øistein Mangset og Øyvind Reisegg (1997). Neste stasjon. Oslo. s. 203. ISBN 82-05-25294-7..
- ^ Eivind Hartmann, Øistein Mangset og Øyvind Reisegg (1997). Neste stasjon. Oslo. s. 202. ISBN 82-05-25294-7.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Eivind Hartmann, Øistein Mangset og Øyvind Reisegg (1997). Neste stasjon. Oslo. ISBN 82-05-25294-7.
- Thor Bjerke og Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbaneklubb og Norsk Jernbanemuseum. ISBN 82-90286-28-7.
- Hanne Therese Thorp-Larsen (2011). Vern av industriarkitektur etter krigsødeleggelser og gjenoppbygging – en undersøkelse av verneverdien knyttet til NSBs lokstaller og lokverksted i Narvik (Mastergradsoppgave i kunstvitenskap, Universitetet i Tromsø). Tromsø.</ref>
- Nils Carl Aspenberg, Trond Børrehaug Hansen og Øyvind Reisegg (2009). Gjøvikbanen. Oslo. ISBN 978-82-91448-48-0.