Hopp til innhold

HMS «King George V» (1939)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
HMS «King George V»
Karriere
LandStorbritannia
SkipstypeSlagskip
Nummer41
Oppkalt etterGeorg V av Storbritannia
KlasseKing George V
Bygget1. okt. 1940 ved Vickers-Armstrong at Barrow-in-Furness
Kjølstrekking1. januar 1937
Sjøsatt21. februar 1939
Operativ11. desember 1940, reserve 1949
SkjebneSolgt som skrap 1957
SøsterskipHMS «Prince of Wales», HMS «Howe»
HMS «Duke of York», HMS «Anson»
Tekniske data
Deplasement44.460 tonn
Lengde745-fot (227 m)
Bredde103-fot (31 m)
Dypgående35,5-fot (10.8 m)
Framdrift140.000 hk ga maks hastighet 27,5 knop
Hastighet28 knop
Rekkevidde5400 nautiske mil (10 000 km) ved 18 knop (35 km/t)
Pansring?
Bestykning10 x 14-toms kanoner, (2x4)(1x2)
16 x 5,25-toms kanoner, (2x8)
64 x 2pdr luftvern
Mannskap1314 til 1631
Fly4 Walrus, katapult

HMS «King George V» var et slagskip av King George V-klassen som var flaggskip i den britiske hjemmeflåten i den andre verdenskrigen.

HMS «King George V» var operativ fra desember 1940 og ble flaggskip i den britiske hjemmeflåten. Hun deltok i jakten på «Bismarck». Den 27. mai 1941 fikk hun sammen med HMS «Rodney» en rekke treff på det tyske flaggskipet, men fikk ikke senket det på grunn av bunkersmangel. Bismarck ble isteden senket med torpedoer fra krysseren HMS «Dorsetshire».

HMS «King George V» ble senere overført til Middelhavet og var med på å dekke landgangen på Sicilia og transporterte statsminister Winston Churchill hjem etter Teherankonferansen.

Fra 1944 til Japans kapitulasjon tjente HMS «King George V» i den britiske stillehavsflåten, og var til stede i Japan ved den offisielle kapitulasjonsseremonien.

Skipet ble rekommisjonert som flaggskip i 1946, overført til reserveflåten tre år senere og hugget opp som skrap i 1957.

Autoritetsdata