Hagesalat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ulike typer salat dyrket i Skottland.

Hagesalat (Lactuca sativa), også kjent som bladsalat eller bare salat, er en matplante i salatslekten i korgplantefamilien. Det finnes mange varianter, deriblant hodesalat (Lactuca sativa var. capitata). Man bruker særlig bladene i salatretter, men også stengel og frø kan brukes.

Typer[rediger | rediger kilde]

  • bindsalat, cossalat, romanasalat, romainesalat eller romersk salat (Lactuca sativa var. longifolia) har lange, grove og saftige blad med kraftige bladribber. Bladene er samlet i et langstrakt hode. Salaten har kraftig smak. Den er den vanligste salattypen i middelhavslandene. Bladene blir gjerne bundet sammen for bleking.
  • hjertesalat er en type bindsalat med et kompakt, lite hode (12–15 cm langt), kraftig, hvit stengel og sprø, saftige blad som er lyse innerst og mørkegrønne ytterst.
  • krussalat, issalat eller sprøsalat (Lactuca sativa var. crispa) er en salattype som ikke danner hode og ikke så lett går i stokk. Bladene er sprøe og er lite bitre.
  • hodesalat (Lactuca sativa var. capitata) er en variant med blad i tette hoder.
  • plukksalat er en variant med løse bladrosetter.
  • aspargessalat eller celtuce (Lactuca sativa var. augustana) er en kinesisk variant som særlig blir dyrket for stengelen.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hagesalat&oldid=24464648»