Henriette Wegners paviljong
| Henriette Wegners paviljong | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Beliggenhet | |||
| Adresse | Frogner hovedgård (Bymuseet), Frognerveien 67, 0266 Oslo | ||
| Land | Norge | ||
| Etablert | 1824 | ||
| Kart | |||
 Henriette Wegners paviljong 59°55′24″N 10°42′18″Ø | |||
Henriette Wegners paviljong eller Wegnerpaviljongen (også kalt «paviljongen på Utsikten» eller «paviljongen i Frognerparken»[a]) er en klassisistisk lystpaviljong (tepaviljong) og fredet kulturminne fra 1824[b] i Frognerparken i Oslo, opprinnelig oppført ved Blaafarveværket. Paviljongen minner om filantropen og kvinnesakspionéren Henriette Wegner (født Seyler), som fikk den i bryllupsgave av ektefellen og direktøren for Blaafarveværket, Benjamin Wegner, som eide Frogner Hovedgård fra 1836.[1] Paviljongen er formet som et klassisk åttekantet «rundtempel» med søylegang, etter forbilde av byggverk fra den gresk–romerske antikken, men utført i norske materialer. Taket er en malt kopi i miniatyr av kuppelen over Pantheon-tempelet i Roma som gjør at rommet virker større enn det er. Paviljongen har fra 2010-årene vært brukt som kunstgalleri og til andre kulturarrangementer.
.jpeg)
Henriette Seyler vokste opp i Hamburg, der hennes familie eide Berenberg Bank, og var barnebarn av den kjente teaterlederen Abel Seyler. Hun kom til Norge som attenåring i 1824, da hun giftet seg med Benjamin Wegner, medeier og direktør for Blaafarveværket, Norges største bergverk. Paviljongen ble oppført ved deres bolig i bergverkssamfunnet på Modum, Fossum hovedgård. Tidlig i 1830-årene flyttet de til Christiania og i 1836 overtok de Frogner Hovedgård. Paviljongen ble da flyttet dit i 1837. Wegnerpaviljongen erstattet da den tidligere «Ankerpaviljongen» på Utsikten som ble oppført av Frogners tidligere eiere Bernt og Mathia Anker. I deres eierperiode utviklet Benjamin og Henriette Wegner den gamle barokkhagen og omgivelsene til romantisk landskapspark. Wegnerparken består fremdeles som romantisk landskapspark i denne delen av Frognerparken. Blant andre minner etter Wegnerfamiliens eierperiode er det nesten 200 år gamle Wegners solur.
Paviljongen er en del av herregårdsanlegget til Frogner Hovedgård og forvaltes som del av Bymuseet og Frognerparken. Den står på en liten høyde i Frognerparken som blir kalt «Utsikten» like ved herregårdsbygningene og Frogner plass, ved grensen til Kirkeveien. Paviljongen – og brylluppet den markerte – har 200-årsjubileum i 2024.
Henriette Wegner arbeidet i flere tiår for Christianias bostedsløse og vanskeligstilte kvinner. Sammen med sin venninne Hedvig Maribo stiftet hun i 1850 Norges første kvinneorganisasjon, Foreningen til fattige Barselkoners Understøttelse som arbeidet for fattige mødre, og var en av foreningens «direktricer». Hun var også styremedlem i Understøttelsesselskabet for Husarme gjennom 20 år. Hun har fått en gruve (Henriette Grube) ved Blaafarveværket oppkalt etter seg. Henriette og Benjamin Wegner har etterkommere i bl.a. familiene Wegner, Paus og Nørregaard.
Historie[rediger | rediger kilde]
Paviljongen ble ifølge tradisjonen i familien Wegner oppført på Fossum hovedgård ved Blaafarveværket en gang i 1820-årene som en bryllupsgave fra Blaafarveværkets direktør og medeier Benjamin Wegner (1795–1864) til ektefellen Henriette Seyler (1805–75). Benjamin og Henriette ble gift i Hamburg i 1824; hun tilhørte det kjente bankierdynastiet Berenberg i Hamburg som eide Berenberg Bank og var barnebarn av den kjente sveitsiskfødte teaterlederen Abel Seyler. Hun var også selv en kort periode medeier i familiens bank. Benjamin Wegner flyttet til Norge i 1822 etter å ha kjøpt Blaafarveværket på vegne av et tysk konsortium, som utnevnte ham til direktør for bedriften.
.jpg)
Benjamin Wegner kjøpte Frogner Hovedgård i 1836 og paviljongen ble oppført på sin nåværende plassering på høyden «Utsikten» i Frognerparken i 1837. Den skal da ha blitt flyttet fra Blaafarveværket.[2]
Paviljongen ble sammen med Frogner Hovedgård overtatt av Christiania kommune (nå Oslo kommune) i 1896. Oslo Bymuseum flyttet inn på Frogner Hovedgård i 1909 og paviljongen har siden vært en del av bymuseets anlegg.
Paviljongen var i flere tiår stengt for publikum. Fra 2010-årene har den blitt tatt i bruk til kunstutstillinger og kulturarrangementer om sommeren. Fra 2012 var det kunstnerdrevet galleri i paviljongen.[3] Kunstner og gallerist Josefine Lyche uttalte at «det finnes begrensninger her som gjør at man må tenke over hvordan man bruker rommet (...) det som passer best i dette utstillingsrommet er stedssensitive installasjoner. Utstillingen må være tilpasset rommet på flere plan».[4]
I 1999 startet Oslo Bymuseum restaureringen av paviljongen. Fra 2023 til 2024 blir Henriette Wegners paviljong restaurert i samarbeid mellom Kulturetaten og Frognerparkens Venner. Frognerparkens Venner har fått støtte fra Sparebankstiftelsen for å restaurere paviljongen innvendig.[5] Paviljongen skal tilbakeføres så langt mulig til opprinnelig tilstand.[1] Kommunen ønsker at paviljongen skal brukes til kunst- og kulturarrangementer av og for barn og unge, som stedssensitive installasjoner, maleri, foto, musikk og dans.[1]
Paviljongen må ikke forveksles med Frognerparken Café, som åpnet i 1918 i en nybygget paviljong inspirert av klassiske parkpaviljonger fra kontinentet, og som står knapt 200 meter fra Henriette Wegners paviljong. Begge paviljongene har tidvis blitt omtalt som «paviljongen i Frognerparken».
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Paviljongen er formet som et klassisk åttekantet «rundtempel» med søylegang, etter forbilde av byggverk fra den gresk–romerske antikken (sammenlign tholos (en)), men utført i norske materialer. Taket er en malt kopi i miniatyr av kuppelen over Pantheon-tempelet i Roma, som gjør at rommet føles større enn det egentlig er. Veggene er trukne og malt perlegrå.
Fotnoter[rediger | rediger kilde]
- ^ Uttrykket «paviljongen i Frognerparken» har også blitt brukt om Frognerparken Café, åpnet 1918 i en nybygget paviljong inspirert av klassiske parkpaviljonger fra kontinentet. Den står knapt 200 meter fra Henriette Wegners paviljong.
- ^ Paviljongen markerte brylluppet mellom Benjamin Wegner og Henriette Wegner i Hamburg 15. mai 1824, og var en bryllupsgave til henne. Den er antatt oppført enten i 1824 eller kort tid etter, og hvertfall påbegynt eller planlagt i 1824. Henriette var atten år gammel da hun flyttet fra storbyen Hamburg til bergverkssamfunnet på Modum i Norge.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c «Paviljongen skal restaureres». Kavringen. Frogner historielag (108). 2024. «Paviljongen har gått under navnet Wegnerpaviljongen eller Henriette Wegners paviljong. Den fyller 200 år i år.»
- ^ «Historiske sommerturer: I Frognerparken». Aftenposten.
- ^ Stine Berg Evensen (18. oktober 2013). «Kunstnerdrevne nyheter». Kunstkritikk.
- ^ Nora Joung (1. juli 2016). «Paviljong til leie». Kunstkritikk.
- ^ «Paviljongen ved Frogner Hovedgård blir reddet: – Vi gleder oss». Vårt Oslo. Besøkt 16. januar 2024. «Wegner Paviljongen på Frogner Hovedgård er et fredet kulturminne. Nå skal den endelig restaureres og leies ut til utstillinger, spesielt rettet mot barn.»