Hopp til innhold

Portal:Antarktis/Utvalgt sted/Arkiv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arkiv over artikler i roterende felt Antarktisportalen
Wallnerspitze i de nordlige Heimefrontfjella.
Wallnerspitze i de nordlige Heimefrontfjella.

Heimefrontfjella er en 150 km lang fjellkjede i den vestlige delen av Dronning Maud Land, lengst sør på Maudheimvidda. Fjellkjeden strekker seg i nordøst-sørvestlig retning over et område på 3900 kvadratkilometer. Brede isbreer skiller Heimefrontfjella i fire isfrie deler. Disse er fra nordøst til sørvest: Milorgfjella, XU-fjella, Sivorgfjella og Tottanfjella. Området ble observert og flyfotografert av Maudheimekspedisjonen i 1952.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Elefantøya sett fra sjøen.
Elefantøya sett fra sjøen.

Elefantøya er en isdekt kupert øy på kysten av Antarktika og tilhører øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Øya ligger 1290 km vest-sørvest av Sør-Georgia, 940 km sør for Falklandsøyene og 890 km sørøst for Kapp Horn. Øya ligger innenfor kravområdet til Argentinsk Antarktis, Chilensk Antarktis og Britisk Antarktis. Øyas høyeste punkt er 852 moh og ligger i fjellkjeden Pardo Ridge.

Øya har ingen flora av betydning og været er preget av tåke og snø. Bøylepingviner og seler finnes langs kysten og ringpingviner hekker på øya.

Elefantøya har antagelig fått sitt navn etter sin elefanthodelignende form og av elefantselene som ble sett på øya av kaptein George Powell i 1821.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Drygalskifjella, beliggende i Orvinfjella i Fimbulheimen.
Drygalskifjella, beliggende i Orvinfjella i Fimbulheimen.

Fimbulheimen er et fjellområde i Dronning Maud Land som strekker seg fra Jutulstraumen ved 1° vest til Carsten Borchgrevinkisen ved 18° øst om lag 200 km fra iskanten. Fimbulheimen ligger således mellom Maudheimvidda og Thorshavnheiane. Navnet kommer fra fimbulvinter, den harde vinteren som kommer forut for Ragnarok i norrøn mytologi.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Utsikt østover fra Cape Crozier Akvarell av Edward Wilson (1911)
Utsikt østover fra Cape Crozier

Cape Crozier er det østligste punktet på Rossøya i Antarktis. Det ble oppdaget i 1841 under ekspedisjonen til James Clark Ross med HMS «Erebus» og HMS «Terror», og ble kalt opp etter Francis Crozier, kaptein på HMS «Terror». Den utdødde vulkanen Mount Terror, også navngitt under denne ekspedisjonen, reiser seg bratt fra Cape Crozier til en høyde på 3 230 moh., og Rossbarrieren strekker seg østover.

Cape Crozier er tilholdssted for en av de største koloniene av adeliepingviner i verden, med om lag 150 000 hekkende par, en koloni med keiserpingviner på om lag 600 par, og en av de største koloniene av sørjo (1000 hekkende par). Flere sjeldne lavarter vokser her.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

[[Fil:|150px|right|border|Seymourøya]] Seymourøya er en liten øy ved den nordre delen av Antarktishalvøya i Antarktis. Nordspissen av Seymourøya ble observert i 1843 av en britisk ekspedisjon under ledelse av James Clark Ross, som navnga den Cape Seymour etter kontreadmiral George Francis Seymour. I 1892 konstaterte nordmannen Carl Anton Larsen at det dreide seg om en øy. Han fant en mengde ulike fossiler på øya, og Seymourøya besøkes ofte av paleontologer. Deler av den den svenske antarktisekspedisjonen 1901–03 ledet av Otto Nordenskjöld var tvunget til å overvintre her i 1902.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Fra den nedlagte hvalfangststasjonen i Whalers Bay
Fra den nedlagte hvalfangststasjonen i Whalers Bay

Deceptionøya er en aktiv vulkanøy i øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Deceptionøya har en av de sikreste havnene i Antarktis og var en viktig base for hvalfangst fra 1906 til 1931. Vulkanutbrudd i 1967 og 1969 forårsaket store skader på øyas forskningsstasjoner, og det er nå bare Argentina og Spania som har baser der.

Deceptionøya er utpekt som et spesielt forvaltningsområde i Antarktis for å ivareta hensyn til natur, forskning, turisme og kulturvern. På grunn av den vulkanske aktiviteten har øya en flora som er unik i antarktisk sammenheng. Den er samtidig blant de mest besøkte stedene i Antarktis.

Deceptionøya inngår i Storbritannias, Argentinas og Chiles krav i Antarktis.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Shackletons hytte ved Cape Royds.
Shackletons hytte ved Cape Royds.

Cape Royds er mørk fjellodde lengst vest på Rossøya i Antarktis] som stikker ut i McMurdo-sundet. Stedet ble oppdaget under Discovery-ekspedisjonen (1901–1904). Nimrod-ekspedisjonen (1907–1909) under ledelse av Ernest Shackleton oppførte en hytte på Cape Royds. Hytta ble restaurert i januar 1961 av newzealandske myndigheter og er oppført på Antarktistraktatens liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Hele området er definert som spesielt verneområde i Antarktis (ASPA nr. 157) i egenskap å være ett av de viktigste områdene for menneskelig aktivitet i Antarktis og et symbol på den heroiske tidsalder for antarktiske utforskninger.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Den argentinske forskningsstasjonen Esperanza i Hope Bay.
Den argentinske forskningsstasjonen Esperanza i Hope Bay.

Hope BayTrinityhalvøya er en 5 km lang og 3 km bred bukt lengst nord på den antarktiske halvøy. Bukta ble oppdaget i 1902 av den svenske antarktisekspedisjonen under ledelse av Otto Nordenskjöld. Han kalte den opp til minne om vinteren som ble tilbrakt der av fem ekspedisjonsmedlemmer, etter at ekspedisjonsskipet «Antarctic» sprang lekk i isen og forliste. Ruinene etter en steinhytte de bygde er fremdeles synlige og er oppført på lista over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Den argentinske forskningsstasjonen Esperanza ble etablert her i 1952 og består av totalt 43 bygninger.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

[[Fil:|150px|right|border|Hut Point, med Royal Society-fjellene i horisonten og Scotts hytte i forgrunnen.]] Hut Point-halvøya er en lang og smal landmasse i Antarktis, mellom 3,2 og 4,8 km bred og 24 km lang, som strekker seg sørvestover fra hellingene nedenfor Mount ErebusRossøya.

Discovery-ekspedisjonen (1901–04) under Robert Falcon Scott satte opp ekspedisjonshytta på Hut Point, et lite punkt som ligger 1,6 km nordøst for {ikkerød|Kapp Armitage}} på den sørlige enden av halvøya. Medlemmene under Scotts andre ekspedisjon (1910–13) overvintret på Cape Evans og brukte ofte hytta i løpet av sine reiser. De refererte til dette området som Hut Point-halvøya.

McMurdo Station (USA) og Scott Base (New Zealand) er antarktiske forskningsstasjoner som ligger på Hut Point-halvøya.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Foto: Kuno Lechner Borchgrevinks hytte fra 1899, omringet av pingviner.
Borchgrevinks hytte fra 1899, omringet av pingviner.

Kapp Adare er den ytterste odden på halvøya Adare Peninsula i Victoria Land i Antarktis. Adare Peninsula skiller Rosshavet i øst fra Robertsonbukta i Sørishavet i vest. James Clark Ross oppdaget Kapp Adare i januar 1841, som ble et viktig ilandstignings- og leirsted under tidlige ekspedisjoner til Antarktis.

I januar 1895 gikk de norske oppdagerne Henrik Johan Bull og Carsten Borchgrevink fra «Antarctic» i land ved Kapp Adare, der de samlet steinprøver for geologisk analyse. Ekspedisjonen var finansiert av Svend Foyn, og hovedformålet var å karlegge hvalforekomster i Sørishavet. Borchgrevink vendte tilbake hit som leder av Southern Cross-ekspedisjonen i 1899 og oppførte to hytter – de første menneskelige byggverk på det antarktiske kontinentet.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Foto: Robert Simmon, NASA McMurdo Dry Valleys, Landsat 7-bilde fra 18. desember 1999.
McMurdo Dry Valleys, Landsat 7-bilde fra 18. desember 1999.

McMurdo Dry Valleys er en rekke av daler i Antarktis, beliggende i Victoria Land vest for McMurdo-sundet. Området omfatter mange interessante geologiske fenomener, inklusive den enforheiske sjøen Lake Vida og Onyx River, den lengste elven på det antarktiske kontinent. Det er også en av verdens mest ekstreme ørkener.

McMurdo Dry Valleys har fått sitt navn på grunn av den ekstremt lave fuktigheten og mangel på snø- og isdekke. Området dekker 4 800 kvadratkilometer og danner det største relativt isfrie området på kontinentet. Dalbunnene er dekket med et løst gruset materiale. De unike forholdene i McMurdo Dry Valleys er forårsaket av katabatiske vinder. Disse opptrer når kald, tett luft trekkes ned dalsidene av gravitasjonskrefter. Vindhastigheten kan komme opp i 320 km/h og i dragsuget fordamper all fuktighet.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Sydpolen 2011.
Sydpolen 2011.

Sydpolen er det sydligste punktet på jorden. Det finnes to forskjellige sydpoler, den geografiske sydpolen og den magnetiske sydpolen. Den norske polfareren Roald Amundsen var den første som nådde den geografiske sydpolen. Der opprettet han en base kalt Polheim som ble brukt til å nærmere fastslå hvor polpunktet lå. Dette fant sted i tiden 14. - 17. desember 1911. I dag ligger den amerikanske forskningsstasjonen Amundsen-Scott South Pole Station på polpunktet. Basen er oppkalt etter Amundsen og Robert Falcon Scott, som kom til polpunktet en drøy måned etter Amundsen, i januar 1912.


rediger · flytt · historikk · diskusjon