Portal:Astronomi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Krabbetåken
Krabbetåken

Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling). Den befatter seg med himmellegemers utvikling, fysikk, kjemi, meteorologi og bevegelser, så vel som universets utforming og utvikling.

Astronomi er en av de eldste vitenskaper. Tidlige sivilisasjoners astronomer utførte metodiske observasjoner av nattehimmelen, og kulturgjenstander tilknyttet astronomi fra enda tidligere tider er funnet. Det var imidlertid med oppfinnelsen av teleskopet på begynnelsen av 1600-tallet at faget utviklet seg til en moderne vitenskap. Historisk sett har astronomi innbefattet disipliner så forskjellige som astrometri, stjernenavigasjon, observasjonell astronomi, utvikling av kalendre, og også astrologi, men profesjonell astronomi betraktes ofte nå for tiden å være omtrent synonymt med astrofysikk.

Siden det 20. århundre har faget astronomi blitt splittet til observasjonelle og teoretiske grener. Observasjonell astronomi fokuserer på innhenting og analysering av data, hovedsakelig ved hjelp av elementære fysiske prinsipper, mens teoretisk astronomi forsøker å kaste lys over astronomiske objekter og fenomener ved hjelp av datamodeller og analytiske modeller. De to retningene kompletterer hverandre, da teoretisk astronomi forsøker å forklare observasjonelle resultater, observasjonell astronomi blir brukt for å bekrefte teoretiske resultater.

Utvalgt artikkel
Asteroidebeltet (vist i hvitt) ligger mellom banene til Mars og Jupiter.
Asteroidebeltet (vist i hvitt) ligger mellom banene til Mars og Jupiter.

Asteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger omtrent mellom banene til planetene Mars og Jupiter. Beltet inneholder utallige irregulært formede legemer kalt asteroider eller småplaneter. Asteroidebeltet kalles også «hovedbeltet» siden det finnes andre asteroider som nærjordsasteroider og trojanske asteroider. Omtrent halvparten av den totale massen i beltet utgjøres av de fire største asteroidene: Ceres, 4 Vesta, 2 Pallas og 10 Hygiea. Disse har en gjennomsnittsdiameter på over 400 km, mens Ceres – asteroidebeltets eneste identifiserte dvergplanet har en diameter på ca. 950 km.

De gjenværende legemene varierer i størrelse helt ned til størrelser på støvpartikler. Materialet i asteroidebeltet er så spredt at utallige ubemannede romsonder har passert gjennom det uten kollisjoner. Kollisjoner mellom større asteroider forekommer imidlertid, og disse kan danne en asteroidefamilie der medlemmene har tilsvarende baneegenskaper og sammensetning. Slike kollisjoner produserer også et fint støv som danner en stor del av zodiakallyset. Enkeltasteroider i asteroidebeltet kategoriseres etter spekteret, og de fleste havner i tre hovedgrupper: karbonholdige (C-type), silikate (S-type) og metallrike (M-type-asteroide).

Observasjon
Parisobservatoriet
Parisobservatoriet

Parisobservatoriet ble grunnlagt i 1666 av Ludvig XIV av Frankrike og har siden den gang vært blant de mest renommerte forskningsinstitutter innen astronomien. Den banebrytende arkitekturen for hovedbygningen var utviklet av Claude Perrault, og bygget stod ferdig i 1671. Pariserobservatoriet er det største forskningsinstitutt i Frankrike og et av verdens mest betydningsfulle av sitt slag. Det er inndelt i fem avdelinger som igjen har sine underavdelinger, og sorterer inn under det franske undervisnings- og forskningsministerium. Under direktør Henri-Alexandre Deslandres fusjonerte det i 1926 med observatoriet i Meudon.

Utvalgt bilde
Nøytronstjerne
Nøytronstjerne
En kunstners illustrasjon av en «isolert nøytronstjerne» – en uten tilknyttede supernovarester, binære ledsagere eller radiopulseringer.

Visste du at...
Gode artikler og lister
Utmerket artikkel Utmerkede artikler (24): Asteroidebeltet · Astronomi · Callisto · Europa · Galakse · Ganymedes · 243 Ida · Io · Jupiter · Komet · Mars · Merkur · Neptun · Planet · Saturn · Saturns måner  · Solen · Solsystemet · Stjerne · Titan · Uranus · Venus
Anbefalt artikkel Anbefalte artikler (9): Galileiske måner · Galileo Galilei · Johann Adam Schall von Bell · Laika · Romkappløpet · Venus' atmosfære
Gode lister og portaler Gode lister og portaler (3): Jupiters måner · Sfæriske objekter i solsystemet · Portal:Astronomi
Astronomer
Samtidig tegning av Flamsteed.
Samtidig tegning av Flamsteed.

John Flamsteed var en engelsk astronom. Han ble født i Derby i England, og utdannet ved Derby School og Jesus College i Cambridge. Etter studiene ble han ordinert som diakon, og skulle til å bosette seg i Derbyshire da han ble invitert til å komme til London. Den 4. mars 1675 ble han av Karl II ved kongelig skriv utnevnt til «Kongens astronomiske observatør», den første Astronomer Royal, med en lønn på 100 pund i året. Han virket en tid i Tower of London med et provisorisk observatorium i White Tower.

I solsystemet vårt
Saturn
Saturn

Saturn (symbol ♄) er den sjette planeten fra Solen, og den nest største planeten i vårt solsystem. Den er akkurat som Jupiter en stor gassplanet med en fast kjerne. Saturn er mest kjent for sine ringer. Galileo Galilei var den første som observerte Saturns ringer i 1610, men den geometriske formen ble først oppdaget av Christiaan Huygens i 1655. Saturn har navnet sitt etter den romerske guden Saturn. Planetsymbolet er en stilisert fremstilling av sigden til denne guden. For tiden pågår en omfattende utforskning av Saturn og dens måner gjennom romsondeprosjektet Cassini-Huygens.

Nåværende månefase
Første kvartal
44 % av månens overflate er synlig
14. mai 2024 22:06
Hendelser i historien
tirsdag
14.
mai
Nyeste artikler

08.12: James Dunlop 09.08: Şamaxı astrofysiske observatorium 22.06: Centre national d’études spatiales 17.05: 6230 Fram · 3037 Alku · 2091 Sampo · 6572 Carson · 2020 Ukko · 2292 Seili · 2293 Guernica · 2294 Andronikov 16.05: 2036 Sheragul · 2699 Kalinin · 2700 Baikonur · 2701 Cherson · 2702 Batrakov · 2720 Pyotr Pervyj · 2721 Vsekhsvyatskij · 2724 Orlov · 2723 Gorshkov


Kategorier og lenker

(en) Astronomy – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Wikinews Wikinews: Portal:Space – relatert engelskspråklig nyhetssak


Kategoritrær


Flere portaler