Anfinn Øien
| Anfinn Øien | |||
|---|---|---|---|
| Født | 29. mars 1922 | ||
| Død | 12. nov. 2018 (96 år) | ||
| Beskjeftigelse | Musiker, professor | ||
| Utdannet ved | Musikkonservatoriet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje | ||
Anfinn Hans August Øien (født 29. mars 1922 i Aurskog, død 12. november 2018)[1] var en norsk organist og musikkpedagog.
Han studerte ved Musikkonservatoriet i Oslo og under Finn Viderø i København. Fra 1946 var han organist ved blant annet Lilleborg kirke i Oslo. Han var også lærer ved konservatoriet fra 1946 og ble rektor 1969-73.[1] Da Norges musikkhøgskole ble opprettet i 1973, ble han dosent i satslære i tiden 1973-84 og fikk opprykk til professor 1985. Han har komponert kirkemusikk og melodien til Guds menighet er jordens største under (1967) og gitt ut en lærebok Harmonilære.[2] Han harmoniserte 16 av Per Lønnings salmer i 2000, utgitt av Cantando Musikkforlag i Stavanger, hvorav en ble lansert som ny Oslo-sang.
Han er bestefar til gitaristen Anders Clemens Øien.
Premier[rediger | rediger kilde]
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
- Andreasmesse, en generasjonsgudstjeneste (hefte og CD, 2000). Med samledikteren Svein Ellingsen.
- Harmonilære: funksjonell harmonikk i homofon sats (1975)[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Artikkel i Store norske leksikon
- ^ a b Kjell Bækkelund, Tiltalende harmonilære i VG (6.3.1976)