Bihar (khazar)
| Bihar | |||
|---|---|---|---|
| Født | 7. århundre Atil | ||
| Embete | |||
| Barn | Tzitzak | ||
Bihar var khan (leder) for khazarene på 730-tallet. Han var far til prinsesse Tzitzak som i 732 ble gift med Konstantin V, sønnen og medkeiseren til keiser Leo III i det Bysantinske Romerriket.[1][2] Konstantin ble keiser i 741 da Leo døde. Tzitzak fikk i 750 en sønn, Bihars barnebarn, som senere ble østromersk keiser under navnet Leo IV. Tzitzak døde sannsynligvis under eller like etter fødselen.
Forholdet mellom det Bysantinske Romerriket tidlig på 700-tallet var under press fra Ummajjad-kalifatet
i Damaskus, som hittil hadde anerkjent og betalt skatt til Romerne i Konstantinopel. Kalifatet hadde ikke vært en politisk og økonomisk entitet før 696. Det skjedde ikke før Kalifen Abd al-Malik ibn Marwan fikk laget den første gulldinaren i 696-697 e.Kr. (77 AH) som reaksjon på at Keiser Justinian II hadde latt sin gull-solidus prege med avbildning av Jesus Kristus på myntens bakside, seg selv på forsiden, noe som skapte furore og opptøyer blandt både kristne og muslimer, en tidlig opprinnelse til ikonoklasmestriden. Det er viktig å huske på at Araberne i Syria, hvor Kalifatet ennå hadde sitt senter, også andre deler av det vi i moderne tid tenker på som den arabiske verden, selv forsto seg som innunder, eller del av Romerriket. Opprøret fortsatte og Konstantinopel ble beleiret av muslimene, første gang i 717-718. Opprøret og beleiringen opphørte når den syriske Leo tok makten, ble Keiser Leo III Isaureren og fikk slutt på kaoset som hadde rådd i tyve år, og påbegynte det som siden er blitt kjent som "billedstormen" - ikonoklasmen, som blidgjorde muslimer. Om det er riktig å se det fortrinnsvis muslimske opprøret som foranledning til at Keiser Leo III allierte seg med Kazarenes jødiske Khagan Bihar er diskutabelt. Keiser Leo III sendte en delegasjon til khazarene først i 732. Hans sønn Konstantin V var ikke født før 718. Om Keiser Leo III og sønnen Konstantin selv var med til Khazaria i 732 er uklart. Det hadde da forsåvidt vært et nytt opprør, denne gangen i Hellas Thema (Det gresktalende Romerrikets "provinser") hvor de islam- og ikonoklastfientlige ikonofilene hadde utropt en viss Kosmas til Keiser i 728. Keiser Konstantin V ble kronet som sin far Leo III's medkeiser allerede som toåring. Han var 14 år da alliansen med Khazarerne under Khagan Bihar kom i stand. Den jødiske prinsesse Tzitzak av Khazarene ble viet med Konstantin V, fikk en kristen identitet som Keiserinne Irene ni år senere, i 741. Hun døde antageligvis allerede ni år etter 750. Hennes sønn og Khagan Bihars barnebarn Keiser Leo IV med tilnavnet Khazaren ble gift med Keiserinne og Augusta Irene av Athene, som ble den første eneveldige kvinnelige Keiser av Romerriket, noensinne. Det vil si, det var dette som legitimerte gjenreisningen av det Vestromerriket, og ga anleding for Biskopen i Roma, Pave Leo III å krone til Keiser Karl den Store på Julaften år 800 i Aachen.
Det ble da inngått en allianse mellom de to, og en del av avtalen besto i ekteskap mellom Bihars datter og Leos sønn og arving.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Theophanes (1982) [oppr. skrevet 815]. The Chronicle of Theophanes. Anno mundi 6095-6305 (A. D. 602-813) (engelsk). Oversatt av Harry Turtledove. Philadelphia: University of Pennsylvania Press. ISBN 978-08122-1128-3.
- Garland, Lynda (2000). «De Imperatoribus Romanis». Besøkt 9. januar 2018.