Hopp til innhold

Blinkhinne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Blinkhinnen til en kylling.

Blinkhinne, også kjent som det «tredje øyelokk», er et gjennomsiktig eller gjennomskinnelig membran som finnes hos noen dyr. Blinkhinnen trekkes over øyet for å beskytte og fukte det. Flere amfibier, reptiler, fisker, fugler og haier har blinkhinne. Mange pattedyr har bare en rudimentær blinkhinne. Unntak fra dette er kloakkdyr, pungdyr, seler, jordsvin og isbjørn. Disse har fullt utviklede blinkhinner. Man kjenner én art blant primatene som har blinkhinne, nemlig Gyllenpotto, en art av halvaper i pottofamilien hjemmehørende i Vest-Afrika (Arctocebus calabarensis).

Blinkhinnen hos en hvithodet havørn
Plica semilunaris er den rudimentære resten av en blinkhinne hos mennesker.

Ulikt menneskets øyelokk, beveger blinkhinnen seg horisontalt over øyeeplet. Den er vanligvis gjennomskinnelig. Hos noen dykkende dyr, for eksempel bevere og manater, beskytter den øyet mens dyret er under vann, og hos disse artene er den gjennomsiktig. Hos andre dykkende dyr, blant annet sjøløver og øreseler, brukes den på land, og da for å fjerne sand og annet rusk. Hos rovfugler beskytter den foreldrenes øyne fra kyllingene mens de mates. Hos isbjørner beskytter den øyet mot snøblindhet. Hos haier beskytter den øyet når den slår til mot byttet. Hakkespetter strammer blinkhinnen et millisekund før nebbet treffer treet, for å holde øynene på plass.

Hos katter og hunder er blinkhinnen vanligvis ikke synlig, og hvis den er kronisk synlig er det et tegn på dårlig form eller helse. Hos noen hunderaser kan blinkhinnen få prolaps.

Hos mange arter vil enhver stimulans mot øyeeplet (som et vindpust) forårsake en refleksiv blinkhinne-respons. Denne refleksen er i utstrakt bruk som grunnlag for eksperimenter på klassisk kondisjonering hos harer.

Autoritetsdata