Hopp til innhold

Christopher Browning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Christopher Browning
FødtChristopher Robert Browning
22. mai 1944[1][2][3]Rediger på Wikidata (80 år)
Durham
BeskjeftigelseHistorian of the Holocaust Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Wisconsin
Oberlin College
NasjonalitetUSA
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
UtmerkelserMedlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Christopher Browning på Commons

Christopher Robert Browning (født 1944) er en amerikansk historiker kjent særlig for sin forskning på holocaust og er en fremstående ekspert på gjerningspersoner under holocaust.[4] Han er kjent særlig for den innflytelsesrike boken Ordinary Men om gjerningsmenn under holocaust.[5][6][7][8]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Doktorgrad[rediger | rediger kilde]

Browning tok doktorgraden ved University of Wisconsin–Madison i 1975, [9] ford doktorgradsavhandlingen «Referat D III of Abteilung Deutschland and the Jewish Policy of the German Foreign Office 1940–1943.» I etterfølgende bokutgivelse het den The Final Solution and the German Foreign Office: A study of Referat D III of Abteilung Deutschland, 1940–43 (1978)..[10][11]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han arbeidet ved Pacific Lutheran University 1974-1999, og flyttet i 1999 til University of North Carolina at Chapel Hill der han vvirket til 2014. Browning ble valgt inn i American Academy of Arts and Sciences in 2006.[12]

Browning har vært sakkyndig vitne rettssaker mot antatte forbrytere fra andre verdenskrig.[9] Han var sakkyndig vitne i saken mot holocausfornekteren Ernst Zündel.[13]

Ordinary Men[rediger | rediger kilde]

Browning studerte Reserve-Polizei-Bataillon 101 som i det okkuperte Polen drepte 35.000 jøder (en stor del kvinner og barn) i løpet av vel ett år. Han konkluderte i sin bok Ordinary Men med at de rundt 500 menige politimennene var alminnelige middelaldrende menn fra arbeiderklasse eller middelklasse. Browning skriver at med hensyn til alder, opphavssted og sosial bakgrunn var mennene i bataljon 101 de man skulle tro var minst egnet som kandidater til fremtidige massemordere.[14](s164) Ifølge Browning deltok flertallet av ulike grunner: krigssituasjonen, lydighet, gruppepress, dehumanisering av ofrene, karrierejag og antisemittisme.[15]

Browning tok opp den sosialpsykologiske tilnærmingen til holocaust som Stanley Milgram introduserte med sin studie av lydighet. Browning ble slått av hvor få som uttrykte moralske betenkeligheter ved drapene, mens noen var bekymret for moralen innad i bataljonen ved for eksempel å svikte sine kamerater dersom de avsto fra å delta i henrettelsene. Andre forskere kom til omtrent samme konklusjon, mens Daniel Goldhagen i boken Hitler's Willing Exectuioners (1996) trakk motsatt konklusjon av Browning. Goldhagen mener at bødlene ikke var lydige underordnete, men ønsket å drepe jøder fordi de ifølge Goldhagen var drevet av (en spesifikk tysk) antisemittisme.[16][8]

Pensjonist[rediger | rediger kilde]

Browning gikk av i 2014 og er professor emeritus på Chapel Hill.[17]

Den 30. oktober 2019 ble han i Münster i Tyskland i nærvær av sin hustru siden 1975, Jennifer Jane neé Horn, overrakt et festskrift til sin 75. fødselsdag; Laudatio ble holdt av Norbert Frei.[18]

Verk[rediger | rediger kilde]

  • Remembering Survival: Inside a Nazi Slave Labor Camp (W.W. Norton & Co., 2010)
  • The Origins of the Final Solution: The Evolution of Nazi Jewish Policy, September 1939–March 1942 (University of Nebraska Press, 2004)
  • Nazi Policy, Jewish Workers, German Killers (Cambridge University Press, 2000)
  • Ordinary Men: Reserve Police Battalion 101 and the Final Solution in Poland (HarperCollins, 1992)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Babelio, oppført som Christopher R. Browning, Babelio forfatter-ID 166316[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0002870, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ filmportal.de, Filmportal-ID 7a14e9c101b44087a89a700d40ed0f52, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Hans-Christian Jasch og Christoph Kreutzmüller (2017). «Introduction. The Participants. The Men of the Wannsee Conference». I Kreutzmüller-Hughes, Charlotte og Jane Paulick. The Participants: The Men of the Wannsee Conference. Berghahn Books. s. 1–20. ISBN 978-1-78533-671-3. doi:10.2307/j.ctvw0498r.6. 
  5. ^ Reich, Walter (12. april 1992). «The Men Who Pulled the Triggers». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 4. juni 2024. 
  6. ^ «Ordinary Men review: How banal Germans quickly became Nazi murderers». Irish Independent (engelsk). 1. oktober 2023. Besøkt 5. juni 2024. 
  7. ^ Stammers, T., & Chappel, J. (2017). An Analysis of Christopher R. Browning's Ordinary Men: Reserve Police Battalion 101 and the Final Solution in Poland. Taylor & Francis/Macat Library.
  8. ^ a b Schulte, Theo J. (januar 1995). «Reviews : Christopher R. Browning, Ordinary Men: Reserve Police Battalion 101 and the Final Solution in Poland, London, Harper Collins, ISBN 0-06-019013-2, 1993; 213 pp.; £27.95 hardback, £7.95 paperback». European History Quarterly. 1 (engelsk). 25: 137–139. ISSN 0265-6914. doi:10.1177/026569149502500110. Besøkt 5. juni 2024. 
  9. ^ a b «Christopher R. Browning». United States Holocaust Memorial Museum (engelsk). Arkivert fra originalen 16. september 2018. Besøkt 16. september 2018. 
  10. ^ «Christopher R. Browning Papers, 1967–2015». Archives West. 
  11. ^ «Christopher R. Browning CV» (PDF). University of North Carolina at Chapel Hill. Arkivert (PDF) fra originalen 24. februar 2020. 
  12. ^ «Book of Members, 1780–2010: Chapter B» (PDF). American Academy of Arts and Sciences. Besøkt 21. juni 2011. 
  13. ^ Chan, Sewell (7. august 2017). «Ernst Zündel, Holocaust Denier Tried for Spreading His Message, Dies at 78». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 1. januar 2023. 
  14. ^ Browning, C. R. Ordinary Men (1992): Reserve Police Battalion 101 and the Final Solution in Poland (New York, Penguin).
  15. ^ Hinton, A. (1998). Why did the Nazis kill?: Anthropology, genocide and the Goldhagen controversy. Anthropology Today, 14(5), 9-15.
  16. ^ Overy, R. (2014). “Ordinary men,” extraordinary circumstances: Historians, social psychology, and the Holocaust. Journal of Social Issues, 70(3), 515-530.
  17. ^ «Christopher R. Browning | Department of History». history.unc.edu (engelsk). Besøkt 16. september 2018. 
  18. ^ Westfälische Nachrichten, 31. oktober 2019: Gast beim Jubiläum der Villa ten Hompel. Der berühmte US-Holocaust-Historiker Browning ist alarmiert. Onlinetext, lest 1. januar 2021.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Christopher_Browning&oldid=24498524»