Hopp til innhold

Dobrinerridderne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ordenens våpenskjold

Dobrinerridderne (eller Den polske ridderorden, Milites Christi Prucie, Fratribus militiae Christi in Prussia, Milites Christi Fratres de Dobrin) var en tysk ridderorden som spilte en begrenset rolle i polakkenes forsvar mot de hedenske baltiske prøyssere, men som etter få års eksistens ble innlemmet i Den tyske orden.

Det var den polske hertug Konrad I av Masovia som opprettet ordenen, sikkert i samarbeid med misjonsbiskop Christian av Preussen. Hertug Konrad var ikke hersker over hele Polen, men den klart mektigste av de forskjellige landsdelsfyrstene. Tilnavnet Dobrinerridderne kommer fra stedsnavnet Dobrin (polsk: Dobrzyn), en borg og en liten by ved Vislafloden, ikke langt fra Plock som var hertugdømmet Masovias hovedstad.

Bakgrunnen for opprettelsen var at prøysserne på 1220-tallet hadde intensivert sine angrep sørover fra sitt område og inn i Masovia. Hertugdømmet var truet, og Konrad bad i 1225 Den tyske orden om unnsetning. De var imidlertid ikke kommet til i særlig utstrekning. En annen ridderorden, Sverdbrødrene, var allerede aktive blant balterne, men de var lenger nord i Baltikum, i Kurland og Livland. Det er uklart om initiativet til opprettelsen av Dobrinerordenen kom før eller etter innbydelsen til Den tyske orden, men det kan ha vært så sent som 1227/28.

Pave Gregor IX gav sin approbasjon til den nye ridderordenen i 1228. Dens forbilde var Tempelridderne.

Det skulle vise seg at Dobrinerridderne ikke formådde meget, de satt stort sett i ro på sin borg. De deltok nok i forsvaret av Masovia, men hadde ikke styrke til offensive operasjoner. Men så var de tross alt opprinnelig bare 15 riddere, fra Mecklenburg i Tyskland. Etterhvert ble de noe flere, men ikke så det monnet.

I 1237 sluttet de aller fleste ridderne seg til Den tyske orden. Noen få riddere fortsatte som Dobrinerriddere, men de falt i kamp i 1238 da det skismatiske (ortodokse) hviterussiske fyrstedømmet Halyc erobret Drohiczyn.