Hopp til innhold

Erdmonas Simonaitis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Erdmonas Simonaitis
Født30. okt. 1888Rediger på Wikidata
Pagėgiai
Død24. feb. 1969Rediger på Wikidata (80 år)
Weinheim
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetLitauen

Lederskapet (Landesdirektorium) i Klaipedaregionen (1923). Simonaitis sittende i midten.

Erdmonas Simonaitis (født 30. oktober 1888 i Juschka-Spötzen i Øst-Preussen i kongedømmet Preussen i keiserdømmet Tyskland, død 24. februar 1969 i Weinheim i Baden-Württemberg i Vest-Tyskland) var en prøyssisklitauisk politiker og offentlig person. Han overlevde under Andre verdenskrig fangenskap i to tyske konsentrasjonsleirer.

Han ble tildelt Vytautas den stores orden og Storfyrst Gediminas av Litauens orden.[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Tidlig aktivisme[rediger | rediger kilde]

Siden 1909 var han del av et aktivistmiljø i den prøyssisklitauiske minoritet i Øst-Preussen. I 1912 var ham medgrunnlegger han den litauiske klubb i Tilsit (Tilžės lietuvių klubas), som gikk inn for at Memelområdet (Klaipėda-regionen) burde innrømmes autonomi. Simonaitis ledet denne klubben i to år frem til han i 1915 ble innkalt til tjeneste i den tyske hær, som en del av denne deltok han i første verdenskrig i Frankrike og Galicia, og ble tildelt Jernkorset.[2]

Politisk virke[rediger | rediger kilde]

Etter krigen arbeidet han en kort tid i Vilno, hvor han samarbeidet med litauiske politikere som gikk inn for Litauens uavhengighet. Returnerte til Tilsit i 1918. Der deltok han i forhandlingene om Memelområdets fremtid, men han nektet å undertegne Tilsitakten, som krevde annektering av territoriene bebodd av prøysserlitauere til Litauen. (Dette var et område som var en god del større enn Memelområdet). Han flyttet til Memel (Klaipeda) i 1919.[2]

I 1924 gikk han med på å delta i Klaipedaopprøret, hvoretter Simonaitis så ble utnevnt til sjef for Klaipeda-distriktet, men han ble tvunget til å forlate denne stillingen under press fra de allierte.[3]

Etter Litauens annektering av Memelområdet innhadde han forskjellige ledende verv - for Šilute, det tidligere Heydekrug (1924-26), for Klaipeda fylke (1930-34), for Klaipeda (1930-34) og andre.

Etter Det tredje rikes ultimatum til Litauen som førte til at Klaipėda-regionen returnerte til tyskerne i 1939, flyttet Simonaitis til Kaunas.

Konsentrasjonsleirfange, liv i eksil[rediger | rediger kilde]

Allerede i 1941, da tyskerne invaderte Litauen, ble han arrestert av Gestapo. I 1942 ble han sendt til konsentrasjonsleiren Mauthausen.[2] Senere overført til Dachau, hvorfra han ble befridd i april 1945.

Han levde resten av livet i eksil i Vesten, hvor han virket i forskjellige litauiske organisasjoner.

Han døde i Weinheim i Vest-Tyskland i en alder av 80 år den 24. februar 1969.

Etter Litauens selvstendighet fra Sovjetunionen ble hans levninger flyttet til Klaipeda for ny begravelse i 1991.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Žiemytė, Ivona (14. januar 2006). «Sukilėlių vado dukra neišsižadėjo Klaipėdos». Vakarų ekspresas. 
  2. ^ a b c Gocentas, Vytautas; Žemaitis, Algirdas (2009). «Simonaitis, Erdmonas». Mažosios Lietuvos enciklopedija (litauisk). 4. Vilnius: Mokslo ir enciklopedijų leidybos institutas. s. 246–249. ISBN 978-5-420-01470-7. 
  3. ^ Čepėnas, Pranas (1986). Naujųjų laikų Lietuvos istorija (litauisk). II. Chicago: Dr. Kazio Griniaus Fondas. s. 780. OCLC 3220435.