Flius
| Flius | |||
|---|---|---|---|
| Φλειοῦς | |||
 Levninger av Flius | |||
| Land |  Hellas | ||
| Periferi | Peloponnes | ||
| Prefektur | Korinthia | ||
| Ligger ved | Asopos | ||
| Tidssone | UTC+02.00 | ||
Posisjonskart   Flius Flius (Hellas) | |||
 Flius 37°50′44″N 22°38′47″Ø | |||
Flius (gresk: Φλειοῦς, Fleioûs eller Φλιοῦς, Flioûs, latin: Phlius) var en antikk gresk by i det nordvestlige Argolida på Peloponnes i nærheten av elven Asopos’ øvre løp i landskapet Fliasia som var kjent for sin vinproduksjon. Flius ble først bosatt av jonere, men ble siden dominert av dorere. Selv om det lå geografisk nær mektige Argos, ble byen en spartansk alliert og medlem av det peloponnesiske forbund.
Som mange andre byer i antikkens Hellas, ble det en sosial og politisk kamp i Flius mellom demokratiske og oligarkiske fraksjoner i 300-tallet f.Kr. Den demokratiske fraksjonen fikk innledningsvis kontroll og sendte sine motstandere i eksil, men i 380 f.Kr. beleiret en spartansk hær under Agesilaos II byen i mer enn 20 måneder. Til slutt var fliuserne tvunget til å kapitulere og akseptere oligarkisk styre.[1]
Stedet for antikkens Flius ligger i nærheten av dagens by Nemea.[2][3]
Kultur[rediger | rediger kilde]
Til tross for at Flius ikke spilte noen større rolle politisk, hadde byen i antikken et rikt kulturliv. Fra byen kom en rekke personer som var betydningsfull for gresk kunst og kultur:
- Aristias, dramatiker, innførte satyrspillet i Athen
- Kleagoras, maler
- Pratinas, dramatiker
- Thrasyllos, musiker
- Axiothea, Platons kvinnelige elev
- Timon (omkring 320 f.Kr.–230 f.Kr.), filosof og poet
Også Ekekrates var fra Flius, som Faidon i Platons dialog med samme navn, forteller om Sokrates’ udødelighetslære for,[4] og flere forskere går ut fra at det pytagoreiske tankegodset som preget dialogen til og med utspiller seg for en forsamling med pytagoreere i nettopp byen Flius.[5] At det fantes pytagoreere i byen er bekreftet av Diogenes Laertios,[6] som også nevner Ekekrates.
Ruiner[rediger | rediger kilde]
Selv i dag finnes det rester av den antikke byen igjen i nærheten av byen Agios Georgios. På overflaten av jorden er deler av bymuren samt restene av et antikt teater synbare. Det er blitt utgravd en del av byens østlige port, den såkalte «korintiske porten», et lite tempel på akropolis som muligens var dedikert Demeter, samt en basilika fra hellenistisk tid.
Den reisende skribenten Pausanias, som besøkte stedet en gang på 100-tallet e.Kr., fortalte at på akropolis til Flius var det et tempel for Hebe (og/eller Ganymeda) i en lund med sypress, som hadde rett til asyl. Det var også et tempel til Demeter på akropolis. Ved nedstigningen fra festningverket sto det til høyre et tempel for Asklepios, og nedenfor dette var det et teater og et annet tempel til Demeter. I agoraen var det også andre offentlige bygninger.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Fine, The Ancient Greeks, s. 559
- ^ Lund University: Digital Atlas of the Roman Empire.
- ^ Talbert, Richard, red. (2000): Barrington Atlas of the Greek and Roman World. Princeton University Press. ISBN 978-0-691-03169-9; s. 58, og katalognotater som følger med.
- ^ Platon: Faidon, 57a
- ^ Eksempelvis Theodor Ebert (2004): Platon, Phaidon. Übersetzung und Kommentar von Theodor Ebert. Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen. ISBN 3-525-30403-X. s. 98.
- ^ Diogenes Laertios, VIII 46
- ^ Pausanias (1918): "13.3", Description of Greece. Bind 2. Overs. W.H S. Jones; H.A. Ormerod. Cambridge, Massachusetts; London: Harvard University Press; William Heinemann – via Perseus Digital Library
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Primærlitteratur
- Sekundærlitteratur
- Fine, John V.A. (1983): The Ancient Greeks: A critical history, Harvard University Press, ISBN 0-674-03314-0
- Hachtmann, Vasco (2022): Mensch und Landschaft im frühen Griechenland die Siedlungsdynamik der Mittel- und Spätbronzezeit im Becken von Phlious (Korinthia, Nordostpeloponnes). Bonn: Rudolf Habelt. ISBN 9783774943032.
- Smith, William, red. (1854–1857): «Phlius», Dictionary of Greek and Roman Geography. London: John Murray.