Hopp til innhold

Herbert Burrows

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Herbert Burrows
Født12. juni 1845Rediger på Wikidata
Redgrave
Død14. des. 1922Rediger på Wikidata (77 år)
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland

Herbert Burrows (født 12. juni 1845 i Redgrave i Suffolk, død 14. desember 1922) var en britisk pasifist og sosialistisk aktivist.

Herbert Burrows var sønn av Amos, som var en lederfigur innenfor Chartistbevegelsen.

Burrows arbeidet en tid for skatteinnkrever-departementet Inland Reveneue, og studerte også en kort tid ved University of Cambridge.

I 1877 flyttet han til London og ble medlem av National Secular Society. Der møtte han i 1879 for første gang Annie Besant. I 1880 var han blant grunnleggerne av Aristotelian Society, ble medlem av Socialist and Political Education League, og ble visepresident i Manhood Suffrage League.

I 1881 var Herbert Burrows en av grunnleggerne av Democratic Federation, og ble partiets kasserer i 1883. Han var en av partiets drivkrefter for dets dreining mot sosialismen i 1884, da det ble omdøpt til Den sosialdemokratiske føderasjon og ble Storbritannias første organiserte sosialistiske parti. Burrows representerte gruppen i den utøvende komité til Law and Liberty League.

Sammen med Annie Besant, organiserte Herbert Burrows Fyrstikkpikenes streik i London i 1888. Han ble senere kasserer for deres fagforening Union of Women matchmakers.

I 1893 ble Burrows også medlem av Rainbow Circle, en løselig sammensatt gruppe bestående av liberalister, fabianske sosialister og andre sosialister, som kom sammen i London i et forsøk på å bli enige om politiske, industrielle og sosiale reformer.

Burrows var også medlem av Teosofisk Samfunn, International Arbitration and Peace Association og International Arbitration League.

I 1908 gjorde han et forsøk på å bli innvalgt i det britiske parlamentet under et suppleringsvalg i den tidligere valgkretsen Haggerston. Etter et nytt forsøk på å innvelges i parlamentet fra Haggerston i 1910, trakk han seg fra partiet i 1911, delvis fordi han var desillusjonert over partiets dårlige oppslutning og delvis fordi han mente partiet var blitt millitaristisk.