Herman Nilsson-Ehle
Herman Nilsson-Ehle | |||
---|---|---|---|
Født | 12. feb. 1873[1][2] Skurups församling[1] | ||
Død | 29. des. 1949[1][2] (76 år) Lunds domkyrkoförsamling[1] | ||
Beskjeftigelse | Genetiker, universitetslærer, botaniker | ||
Utdannet ved | Lunds universitet (–1894) | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Gravlagt | Svalöv cemetery | ||
Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina | ||
Utmerkelser | Björkénska prisen (1911) Honorary doctorate of the University of Natural Resources and Life Sciences, Vienna (1919)[2] The KTH Great Prize (1945) | ||
Herman Nilsson-Ehle (født 12. februar 1879 i Skurup, Skåne, Sverige, død 29. desember 1949 i Lund), var en professor i genetikk ved Lunds universitet.
Herman Nilsson-Ehle var professor i fysiologisk botanikk ved Lunds universitet 1915-1917. Han var Sveriges første professor i genetikk 1917-1938 og sjef for Sveriges utsädesförening i Svalöv 1925-1939. Nilsson-Ehle skapte med hjelp av sin forskning i genetikk flere viktige kornsorter. Hans studier av arvemønsteret hos havre- og hvetesorter ble lagt merke til internasjonalt.
Nilsson-Ehle bidro opprettelse av blant annet Statens institut för rasbiologi i Uppsala, som var det første i sitt slag i verden.[3] Tanken at menneske skulle kunne påvirkes genetisk gjennom utvelgelse av arvematerialet ble formulert av Francis Galton som lanserte begrepet eugenikk i 1883. Assosiasjonen til nazismen kom først på 1930-tallet. Nilsson-Ehle var også med på å starte et institutt for husdyrsforedling, en forening for vekstforedling av skogtrær og en institusjon for foredling av frukttrær.
Herman Nilsson-Ehle ble så sent som i 1939 ordfører i den pronazistiske[4] Riksföreningen Sverige-Tyskland og var redaktør for dets tidsskrift Sverige-Tyskland, som hadde blitt opprettet året før. Tidsskriftet hadde en klar protysk holdning, også en visse pronazistisk trekk.
I 1945 fikk han Kungliga Tekniska högskolans store pris med motiveringen «Ärftlighetsforskare med banbrytande resultat inom sädesodling, fruktodling och träd».
Hans grav ligger på Svalövs kyrkogård øst for Landskrona.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Svenskt biografiskt lexikon, «N Herman Nilsson-Ehle», Svensk biografisk leksikon-ID 8107[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c boku.ac.at, besøkt 19. november 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Rasbiologiska institutet i Nordisk familjebok (2. oppl., supplement, 1925)
- ^ Thulstrup, Åke: Med lock och pock: Tyska försök att påverka svensk opinion 1933-45, ss. 138.