Hopp til innhold

Hundreogtjueåttedelsnote

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Beethoven benyttet hundreogtjueåttedelsnoter i 1. sats av Pathetique-sonaten. Dette er ett av svært få steder hvor slike noter forekommer innen tradisjonell klassisk musikk.
En hundreogtjueåttedelsnote med halsen opp, en med halsen ned og en hundreogtjueåttedelspause til slutt.
Fire hundreogtjueåttedelsnoter bundet sammen ved hjelp av notebjelker.

En hundreogtjueåttedelsnote er i musikknotasjon en note som tilsvarer 1/128 (én hundreogtjueåttedel) av verdien til en helnote. Med andre ord går det 128 hundreogtjueåttedelsnoter på den tiden det tar å spille én helnote. En enkel hundreogtjueåttedelsnote er avbildet med hode, hals og fem faner festet til halsen. Det er imidlertid svært uvanlig å spille verk med enslige hundreogtjueåttedelsnoter i vanlig klassisk musikk. Som regel opptrer de i grupper, der alle notene festes sammen ved hjelp av fem notebjelker. På den måten blir det også mye lettere for musikere å lese partiturer hvor notene forekommer.

Autoritetsdata