Hopp til innhold

Hyacinthe Deleplace

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hyacinthe Deleplace
Født25. juni 1989Rediger på Wikidata (34 år)
Villeurbanne (Frankrike)
BeskjeftigelseFriidrettsutøver Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike
UtmerkelserRidder av Den nasjonale fortjenstorden (2022)[1]
SportParaalpint, parafriidrett
Høyde183 cm
TrenerJeff Piccard
LedsagerMaxime Jourdan, Valentin Giraud-Moine
Klubb(er)Grenoble UC

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Frankrikes flagg Frankrike
Paraalpint
VM i paraalpint VM i paraalpint
Gull 2022 Norges flagg Lillehammer Super-G
Gull 2022 Norges flagg Lillehammer Utfor
Gull 2022 Norges flagg Lillehammer Superkombinasjon
Bronse 2022 Norges flagg Lillehammer Storslalåm
Parafriidrett
Bronse 2013 Frankrikes flagg Lyon 400 m T12
Bronse 2013 Frankrikes flagg Lyon 4x100 m T11-13

Hyacinthe Deleplace (født 25. juni 1989 i Villeurbanne) er en fransk paraidrettsutøver som konkurrerer i paraalpint. Han vant super-G, utfor og superkombinasjonen under Para-VM i snøsport 2022, og han vant Verdenscupen i paraalpint 2020/21 sammenlagt. Han er synshemmet, og klassifisert i klassen B2.

Han har tidligere også drevet med parafriidrett (klasse T12), og har to bronsemedaljer fra VM i parafriidrett 2013.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Kampschreur er født med katarakt (grå stær). Han begynte med ski da han var tre år gammel, og begynte med paraalpint i 2016.[2]

Idrettskarriere[rediger | rediger kilde]

Friidrett[rediger | rediger kilde]

Deleplace deltok i VM i parafriidrett 2011, og kom der på sjuendeplass på 400 meter og tiendeplass på 200 meter. Han deltok i friidrett under Paralympiske sommerleker 2012, og ble der slått ut i semifinalen på 400 meter. På 200 meter ble han diskvalifisert i forsøksheatet. Under VM i parafriidrett 2013 fikk han to bronsemedaljer; han kom på tredjeplass på 400 meter, og han deltok også på Frankrikes stafettlag som kom på tredjeplass på 4 x 100 meter stafett i klassen T11-13.[2]

Alpintsesongen 2017/18[rediger | rediger kilde]

Han deltok i Europacupen i paraalpint 2017/18, og kom der på fjerdeplass totalt, i klassen for synshemmede, med 300 poeng.[3]

Alpintsesongen 2018/19[rediger | rediger kilde]

Han deltok igjen i Europacupen i paraalpint 2018/19, og vant der slalåmcupen. I storslalåmcupen kom han på fjerdeplass, og han kom på tredjeplass i europacupen sammenlagt med 370 poeng.[4][5] I Verdenscupen i paraalpint 2018/19 kom han på andreplass totalt, bak Miroslav Haraus, og han kom der på andreplass i slalåmcupen og super-G-cupen, og han kom på tredjeplass i storslalåmcupen.[6][7]

Alpintsesongen 2019/20[rediger | rediger kilde]

I Europacupen i paraalpint 2019/20 vant han super-G-cupen, som eneste deltaker i klassen for synshemmede. Han kom han på andreplass i storslalåmcupen og fjerdeplass i slalåmcupen, og han kom på fjerdeplass i europacupen i totalt, denne gangen slått av Johannes Aigner.[8][9] Han kom på åttendeplass i Verdenscupen i paraalpint 2019/20, og kom der på andreplass i slalåmcupen, og han endte på åttendeplass i storslalåm.[10]

Alpintsesongen 2020/21[rediger | rediger kilde]

Han endte på andreplass totalt i Europacupen i paraalpint 2020/21, med 360 poeng, etter at han kom på andreplass i slalåmcupen og fjerdeplass i storslalåmcupen. Han vant slalåmcupen og utforcupen i Verdenscupen i paraalpint 2020/21, og kom på andreplass i super-G-cupen og tredjeplass i storslalåmcupen, og vant med det på verdenscupen totalt med 750 poeng, 10 poeng foran Giacomo Bertagnolli.[11]

Alpintsesongen 2021/22[rediger | rediger kilde]

Para-VM i snøsport 2022 ble arrangert på Lillehammer, og Deleplace fikk der fire medaljer. Han vant super-G, utfor og superkombinasjonen, og han kom på tredjeplass i storslalåm. I slalåm kom han på femteplass.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]