Hopp til innhold

John Stuart Anderson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
John Stuart Anderson
Født9. jan. 1908Rediger på Wikidata
London
Død25. des. 1990Rediger på Wikidata (82 år)
BeskjeftigelseKjemiker, professor Rediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Herbert Brereton Baker
NasjonalitetStorbritannia
Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)
Medlem avRoyal Society (1953–)
Australian Academy of Science
Utmerkelser
7 oppføringer
Fellow of the Royal Society (1953)
Davymedaljen (1973)
Tilden Prize (1953)[1]
Liversidge Award (1963)[2]
Fellow of the Australian Academy of Science (1954)[3]
Longstaff Prize (1975)[4]
Matthew Flinders Medal and Lecture (1965)[5]

John Stuart Anderson (født 9. januar 1908 i London, død 25. desember 1990 i Canberra) var en britisk-australsk vitenskapsmann som var professor i kjemi ved Universitetet i Melbourne og professor i uorganisk kjemi ved Universitetet i Oxford.[6][7]

Anderson var sønn av en skotsk møbelsnekker. Han studerte ved Northern Polytechnic Institute, Imperial College og Royal College of Science, som alle ligger i London, og avla doktorgrad i 1931.[6] Han arbeidet blant annet med sammensetningen av ikke-støkiometriske forbindelser. Sammen med Harry Julius Emeléus var Anderson medforfatter av læreboken Modern Aspects of Inorganic Chemistry, først publisert i 1938, som kom i tallrike utgaver og oversettelser gjennom de neste tretti årene.

Anderson mottok Davymedaljen i 1973.[8]

Han døde av kreft i Canberra på juledagen i 1990.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.rsc.org[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.rsc.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.science.org.au, besøkt 20. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.rsc.org[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.science.org.au, besøkt 19. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c «John Stuart Anderson 1908-1990», Australian Academy of Science.
  7. ^ «Anderson, John Stuart (1908 - 1990)», Encyclopedia of Australian Science.
  8. ^ «Davy archive winners 1989 - 1900» Arkivert 31. juli 2013 hos Wayback Machine., The Royal Society.