Hopp til innhold

Lambdabaryon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Partikkelfysikk
Teorier
Standardmodellen
Kvantemekanikk
Kvantefeltteori (QFT)
Kvanteelektrodynamikk (QED)
Kvantekromodynamikk (QCD)
Den spesielle relativitetsteorien
Vekselvirkning
Sterk kjernekraft
Elektromagnetisme
Svak kjernekraft
Gravitasjon
Fargekraft
Elementærpartikler
Fermioner
Kvarker
Oppkvark
Nedkvark
Særkvark
Sjarmkvark
Bunnkvark
Toppkvark
Leptoner
Elektron
Positron
Nøytrino
Myon
Tau
Bosoner
Gauge-bosoner
Foton
W- og Z-bosoner
Gluon
Graviton
Higgs-boson
Sammensatte partikler
Hadroner
Mesoner
Pion
Baryoner
Proton
Nøytron
Atomkjerner
Atomer
Molekyler
Egenskaper
Energi
Bevegelsesmengde
Elektrisk ladning
Spinn
Paritet
Isospinn
Svakt isospinn
Fargeladning
Kjernefysikk
Atom

Et lambdabaryon (Λ), er et baryon som består av en opp-, en ned-, og en tyngre kvark. Denne partikkelen ble oppdaget i 1947, da et proton kolliderte med en atomkjerne, og dannet en partikkel med mye lengre levetid enn forventet (10−10 sek, istedenfor 10−23 sek). Dette kom av en egenskap som ble gitt navnet særhet. Dette skulle senere bli opphavet til navnet til særkvarken, som var skyld i den effekten som ble påvist i 1947. Det finnes to typer lambdapartikler som begge har 1/2-spinn:

  • Lambda null0): Består av en opp-, en ned-, og en særkvark (uds), og henfaller til et proton og et negativt pion, eller et nøytron og et nøytralt pion(Λ0 > p + π ELLER Λ0 > n + π0)
    Masse: 1115.6 MeV/c2
  • Lambda pluss-c+c): Består av en opp-, en ned- og en sjarmkvark (udc).
    Masse: 2281 MeV/c2

MERK: I Henfallene til Λ0 er ikke særheten bevart (antallet særkvarker er ikke likt på begge sider av likningen), dette er fordi dette henfallet skjer via en Z0-stråle (svak kjernekraft), og da gjelder ikke reglen om bevaring av særhet, det er kun hvis henfallet skjer gjennom fargekraft, eller elektromagnetisme.