Hopp til innhold

Leksem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et leksem er et begrep innenfor språkvitenskapen som viser til alle ord som er forskjellige former av et bestemt ord, såkalt «ordboksenhet».[1] Som et eksempel utgjør båt, båten, båtene, båter ett leksem.

Konvensjonen er at et leksem angis med kapitéler, i det nevnte eksempelet som BÅT. Formen som angis er oftest identisk med ordets lemma, som også er oppslagsordet i ordbøker. I en ordbok vil man i tillegg til dette oppslagsverket gjerne finne en angivelse av hvordan ordet bøyes, enten som en referanse til et standardparadigme eller ved å oppgi avvikende former.[trenger referanse]

Et leksem tilhører en spesifikk syntaktisk kategori, har en spesiell semantisk verdi eller betydning og i språk med ordbøyning et paradigme. Hvilken av formene i paradigmet som skal brukes avgjøres av grammatikkens regler.[trenger referanse]

Den opprinnelige betydningen av ordet leksikon er en samling av et språks leksemer. I moderne norsk er denne betydningen erstattet av ordforråd, mens leksikon har fått en annen betydning.[trenger referanse]

Konseptet leksem er sentralt i morfologien, fordi det kan brukes for å definere en rekke andre begrep. Et eksempel på dette er at man kan forklare forskjellen på de to sentrale begrepene fleksjon (ordbøyning) og derivasjon (orddanning) ved hjelp av leksembegrepet:[trenger referanse]

  • Reglene for fleksjon forbinder et leksem med dets former (BÅT er forbundet med båter)
  • Reglene for derivasjon forbinder et leksem med et annet leksem (USUNN er forbundet med SUNN)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Leksem: språkvitenskap. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 24. mai 2016 fra «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. juni 2016. Besøkt 24. mai 2016. .