Livere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det liviske flagget

Livere eller livlendere er en etnisk gruppe som har levd langs Rigabukta i Latvia. Livernes tradisjonelle språk er livisk, et østersjøfinsk språk, men dette er nærmest utdødd.[1]

Liverne har gitt navn til Livland, men i løpet av 1800-tallet hadde så godt som alle livlandsliverne blitt assimilert inn i latviernes baltiske språk og kultur.[1]

Livisk kultur overlevde lengst i nokså isolerte fiskerlandsbyer i Kurland. De hadde nokså nær kontakt med esterneSaaremaa. De kalte seg selv kalāmi’ed («fiskere») eller rāndalist («kystfolk»). Det ble ikke vanlig for livere å kalle seg līvõd før i 1920-årene, da de ble anerkjent som en minoritetskultur i det selvstendige Latvia.[2]

Da Latvia ble okkupert av Sovjetunionen, ble kurlandsliverne utsatt for assimileringspolitikk og tvangsforflytning. En del ble også deportert til andre deler av Sovjetunionen. Det finnes noen få hundre gjenværende kurlandslivere.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Waldman, Carl og Mason, Catherine (2006). «Livs (Livonians)». Encyclopedia of European Peoples (engelsk). New York: Facts on File (Infobase). s. 492–494. ISBN 0-8160-4964-5. 
  2. ^ Tveite, Tor (1998). «Særtrekk i lyd- og formverk i livisk». I Keresztes, László og Tveite, Tor. Finsk-ugriske dager 1995: foredragssamling om finsk-ugriske emner. Institutt for østeuropeiske og orientalske studier ved Universitetet i Oslo. s. 73–74. ISBN 82-7678-090-3.