Hopp til innhold

Norges faste delegasjoner til internasjonale organisasjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Norges faste delegasjoner til internasjonale organisasjoner er delegasjoner som fungerer som ambassader og som bemannes av diplomater.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Før andre verdenskrig hadde Norge en fast utsending til Folkeforbundet. Etter andre verdenskrig ble det etablert faste delegasjoner til flere internasjonale organisasjoner: i 1946 til De forente nasjoner i New York, i 1949 til Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) i Paris og i 1950 til Atlanterhavspakten (NATO) i London.[1] Etter at NATOs hovedkvarter flyttet til Paris i 1952, ble delegasjonene til OECD og NATO slått sammen.

Faste delegasjoner[rediger | rediger kilde]

Delegasjonene er som følger:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Omang, Reidar (1954): Utenrikstjenesten, Oslo: i kommisjon hos Gyldendal, s. 22. Digitalisert utgave fra Nasjonalbiblioteket.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]