Prefiks
Prefiks er en (ofte) uselvstendig del av et ord som settes foran ordet. Prefikser kan ha en grammatisk funksjon eller benyttes til å danne nye ord. Prefikser består av minst én bokstav, men kan også ha flere bokstaver.
Eksempel
- selvstendig – uselvstendig
- å leve – å overleve
- meter – centimeter
Norsk og andre nordgermanske språk tapte i synkopetiden alle gamle, uselvstendige prefikser unntatt u-, som benyttes til å gi ord motsatt betydning. I middelalderen ble de lavtyske prefiksene an- og be- lånt. De er vanlige i bokmål og dialekter, men en prøver å unngå å bruke dem i nynorsk.[1]
Det finnes ikke prefikser med grammatisk funksjon i norsk. Tysk har ge- som brukes til å danne perfektum partisipp, og i bantuspråkene markeres nominalklassene med prefikser.
I et programmeringsspråk kan en operator være prefiks. Dette brukes i polsk notasjon eller i inkrementerende operasjoner.
Eksempel
int x = 3;
int y = ++x;
Etter kjøring av programmet over vil variabelen x og y ha verdien 4.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Olav Høyland og Nils Hellesnes (1970). Norrøn grammatikk. Oslo: Norli. s. 59–60. ISBN 8250701151.