Snedbetning
Snedbetning er en type tradisjonell, åpen robåt av tre bygd på Sunnmøre. Den er en av de nordvestlandske robåttypene (se Nord- Vestlandsbåt).
[rediger | rediger kilde]
Snedbetning viser til byggemåten til den gamle typen av sunnmørsbåten. Ordet sned (uttale; snid, sned, sne, snej) betyr på skrå, skrånende, og snedbetning viser til måten bunnbordene skrår på. De fleste norske bruksbåtene er bygd med hele bordganger. Bordene går sammenhengende i hele båtens lengde.
Snedbetningsmåten[rediger | rediger kilde]
Dette er ikke tilfelle med snedbetningen. Det nederste (på storbåtene de to nederste) bordet blir avskrået (sneda) inn mot kjølen, i stedet for å gå frem til lotet. Dette fører til at bordene videre oppover i båten også må skrås inn mot stevne og stavn. Hvert bord må nå dekke en mye større del av flaten i skroget enn i "vanlige " båter, og dette blir gjort ved at hvert bord bakfra blir skjervet (skjøtt) mot to bord fremme (renningene).
Men dermed kan også forskipet i snedbetningen gjøres ekstra bredt, siden man nå har flere bord. På denne måten blir den typiske snedbetning-fasongen til; en bred framende, laget av mange skrånende bord, og en heller smal bakende.
Snedbetningene ble bygd i alle størrelser, fra små færinger på 4,5 m lengde, til svære båter på 12–14 m lengde. Disse største snedbetningene ble gjerne kalt "åttringer" (Sunnmørsåttring), men de hadde både 5 og 6 par årer, og ro-rom til både 7 og 8 par! Man regner med at de opprinnelig hadde kun 4 par årer, men etterhvert har "vokst" (er bygd større og større gjennom århundrene), men har beholdt det gamle navnet.
Snedbetningen gikk ut av bruk[rediger | rediger kilde]
Snedbetningsmåten å bygge robåter på forsvant etterhvert i begynnelsen av 1900-tallet, og båtbyggerne på Sunnmøre gikk over til å bygge "vanlig", med bordganger ubrutt fra stevn til stevn, og like mange bordganger foran som bak i båten. Slike "vanlige" båter kaltes gjerne "Møringsbåter".