Hopp til innhold

Stavanger domkirkes døpefont

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stavanger domkirkes døpefont. Sammenholdt med eldre bilder ser en at det er hogd av noen små konsoller under spissene på V-ene. Det ble trolig fjernet i forbindelse med restaureringen på 1860-tallet.[1] Foten er ikke den originale.
Foto: Arnstein Rønning, 2010

Døpefonten i Stavanger domkirke er laget i kleberstein i gotisk stil trolig fra 1300-tallet. Det hører til to dåpsfat, ett av messing og ett av sølv. Døpefonten er plassert i kirkens kor.

Døpefonten[rediger | rediger kilde]

Døpefonten er hogd i en grønnlig grå, myk og fet klebertype som er vanlig i Rogaland.[2]

Døpefonten består av kummen, skaftet og foten. Kummen kan ha vært bruk med vann i til 1600-tallet, da en fikk døpefat. Kummen har to avløpsrør for vannet. Foten er ikke original, og kan være satt på i forbindelse med flyttingen i 1804.

Døpefonten er utsmykket med repeterende kopier av det som kan være domkirkens østgavl, med taket og en gotisk arkadebue under. Under arkadebuene er det heraldiske vinblader. Bladtypene i døpefonten finnes også ellers i koret på domkirken, og det er antatt at døpefonten derfor er laget i perioden da koret ble bygget.[3] Koret ble bygget etter bybrannen i 1271 eller 1272, og antas i hovedsak å ha være ferdigstilt før biskop Arne døde i 1303.

Døpefonter som er bygget opp arkitektonisk på samme måte med en stor rund skål og et sylindrisk skaft, er kjent fra England og Frankrike.[4] Christopher Hohler og Morten Stige mente at den minte mest om engelske fonter fra 1300-tallet.[5] Fonten i Stavanger kan derfor være laget av en engelsk håndverkere, men uten at det er mulig å vise til et direkte forbilde der.[6]

Døpefonten har trolig vært modell for døpefontene i kirkene i Fjære, Øyestad, Holt og Tromøy, alle i Aust-Agder.[7] [8] [9]

I 1920 hadde fonten en stor sprekk fra øverst til nederst, som ble reparert med åtte små kobberklammere innvendig og utvendig.[10] I 1954 hadde fonten en sprekk som utvidet seg. Det ble antatt at det skyldes en jernbolt som rustet innvendig - i eller under sementstøpen.[11] Den ble så reparert i 1955.[12] Fonten hadde i 1999 noe sprekkdannelse forårsaket av bladverk som ble satt på ved restaureringen på 1860-tallet.[13]

I desember 2020 ble døpefonten flyttet til Arkeologisk museum. Den veltet da den skulle senkes ned fra transportbilen ved ankomst med museet, og fikk større skader.[14]

Plassering i kirken[rediger | rediger kilde]

På 1600-tallet sto døpefonten i nordvestre hjørnet av skipet. Biskop Tomas Cortsen Wegner bekostet tralleverk (inngjerding) av døpefonten en gang mellom 1627 og 1654. I 1730 ble inngjerdingen malt, og det ble hengt opp rødt tøy med gullfrynser til omhenget.[15]

I 1804 ble døpefonten flyttet opp i koret. Den manglet da foten, og det kan være at den falt av eller ble ødelagt under flyttingen.[16]

I 1911 ble døpefonten brukt til å skylling av kirkekar, og hvor presten kunne vaske hendene sine.[17]

Døpefonten står nå ved steintrappen i korets nordvestre hjørne.

Dåpsfatene[rediger | rediger kilde]

Et stort messingfat (på 187,25 lodd) ble gitt til kirken av biskop Tomas Cortsen Wegner og hans kone Anne Kristensdatter Trane i 1623. I 1682 ble det reparert.[18]

I 1742 ble et sølvfat gitt av Laurs Smith.[19] Det er trolig laget av Albrecht Sink.[20] Albrecht Hanssen Sink (født 1708 i Bergen og død 1759 i Stavanger) tok borgerskap som gullsmed i Stavanger i 1735.[21]

I 1841 var messingfatet gratis å bruke, mens en for å bruke sølvfatet ved dåp måtte betale minst 16 skilling. Messingfatet hadde et grønt damask-omheng. Sølvfatet hadde et omheng av rødt klede og overtrekk av bobinet-tekstiler.[22] Ordningen gjorde at de rike brukte sølvfatet og de andre messingfatet. Det første ble kalt å løse sølvfatet.[23]

Vannkanner[rediger | rediger kilde]

I 1478 ga biskop Alv Thorgardsson i sitt testamente to kopperkanner til kirkens alter.[24]

I 1626 var det en alterkanne av messing. I 1628 fikk kirken en sølvkanne av borgermester Povel Knutsen.[25]. En stor tinnkanne ble gitt av biskop Thomas Cortsønn Wegner (en gang i perioden 1627-1654). Den er merket "T.C.W.".[26]

I 1710-1711 nevnes tre kanner. I 1711 og 1745 ble det kjøpt inn trekanner til dåpen.[27]

I 1843 og 1851 nevnes en kanne av britanniametall (en legering av tinn og antimon). I 1871 var det en sølvkanne, en plettkanne og tre tinnkanner. Men sølvkannen fra 1628, ble solgt like etterpå.[28]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Solhaug, 2013, side 49.
  2. ^ Solhaug, 2013, side 30.
  3. ^ Solhaug, 2013, side 44.
  4. ^ Kjellberg, 1954, side 88.
  5. ^ Stige, 1997, side 72.
  6. ^ Kjellberg, 1954, side 88.
  7. ^ Kjellberg, 1954, side 88-89.
  8. ^ Stige, 1997, side 72.
  9. ^ Solhaug, 2013, side 27ff.
  10. ^ Erling Nielsen: Stavanger domkirke, beskrivelse over reparasjonsarbeider aarene 1919-1920, Stavanger 6.12.1920. Stavanger byarkiv, PA 263 Fortidsminneforeningen, F. Spesialserier 2, Stavanger domkirkes reparasjoner 1919-1920.
  11. ^ Fortidsminneforeningen brev til Domkirkens menighetsråd 6.11.1954, Stavanger byarkiv, PA 263 Fortidsminneforeningen, F. Spesialserier 4.
  12. ^ Fortidsminneforeningen brev til Kirkevergen 5.12.1955, Stavanger byarkiv, F. Spesialserier 4. Arbeidet ble utført av steinhogger Martin Hannisdahl.
  13. ^ Stige, 1997, side 73.
  14. ^ Hilde Mai Østbø: Domkirkens 800 år gamle døpefont skadet, Stavanger Aftenblad, 18.12.2020 - https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/LnorKp/domkirkens-800-aar-gamle-doepefont-skadet.
  15. ^ Kielland, 1933, tabell og side 12.
  16. ^ Kielland, 1933, tabell.
  17. ^ Rasmus Tveteraas: Stavanger domkirke, Stavanger Aftenblad, en serie artikler i 1911.
  18. ^ Kielland, 1933, tabell.
  19. ^ Kielland, 1933, tabell.
  20. ^ Olav Sinding: Litt om Stavanger domkirkes gamle inventar, Stavangeren, 7.8.1921.
  21. ^ Axel Kielland: Stavanger borgerbog, 1935, side 121.
  22. ^ S. E. Svendsen p.t. Kirkeværge: At løse Sølvfadet, Stavanger Amtstidende nr 8, 1841.
  23. ^ A.S.: Stavanger i gamle dage, Stavangeren, 29.8.1923.
  24. ^ DN IV nr 987 - http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4445&s=n&str=. Det var til Gildealteret og det øvre Korsalteret.
  25. ^ Kielland, 1933
  26. ^ Kielland, 1933
  27. ^ Kielland, 1933
  28. ^ Kielland, 1933
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Stavanger_domkirkes_døpefont&oldid=23468123»