Hopp til innhold

Westfalisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det westfaliske språkområdet og dets omgivelser

Westfalisk er et vestnedertysk eller nedersaksisk dialektgruppe. Det westfaliske språkområdet omfatter hele Westfalen bortsett fra Siegerland og Wittgenstein, og inkluderer i tillegg den sørlige delen av det tidligere området Weser-Ems i Niedersachsen, med regionen omkring Osnabrück og landskapet Emsland. I Tyskland er Westfalisk inndelt i fire dialekter: Münsterland-dialekten, Ostwestfalisk, Sauerland-dialekten og Westmünsterlandsk. I Nederland finnes de westfaliske dialektene Twents, Grafschafter-dialekten, Westerwoldinger-dialekten, og den sørlige delen av Emsland-dialekten.

Westfalisk har følgende kjennetegn:

  • Utheving av den gamle lange a, som i Rot (Rat) og en strukket a som i Sake (Sache)
  • Bruken av diftonger; eksempler er iEten i stedet for Eːten (spise), wieten i stedet for wissen, iems i stedet for ems, uapen i stedet for offen og Fuegel i stedet for Vogel. I enkelte områder har også lange vokaler diftonger, på samme måte som i ostfalisk.
  • Ordene küern (snakke) og Rüe (hund).

Westfalisk har bevart tallrike alderdommelige grammatiske former og former for uttale. I dets skriftlige form finnes det ingen normerte rettskrivningsregler. For Münsterlandsk og for Østwestfalisk i Ravensberger Land finnes det likevel tydelige forskjeller på det nedskrevne ord.

Vokabularet i westfalisk er beskrevet i Westfalisk ordbok for Nordrhein-Westfalen og i Niedersachsisk ordbok for Niedersachsen. Den westfaliske ordbok blir utarbeidet av en medarbeider i dialektkommisjonen i Landschaftsverband Westfalen-Lippe. Siste utgave (per 2008) går frem til bokstaven G.

ISO 639-3-koden for westfalisk er wep.