Dombås stasjon

Dombås stasjon
	Dombås stasjon 2006
Land	Norge
Stasjonsnummer	0747.000
Sted	Dombås
Kommune	Dovre
Opprettet	1913
Høyde o.h.	659 meter
Distanse	343,04 km
Høyde	659 moh.
Arkitekt	Arnstein Arneberg, Gudmund Hoel, Bjarne Friis Baastad, Arvid Sundby
Eier	Bane NOR
Operatør(er)	SJ Norge, Vy
Rehabilitert	1941 og 1956
Åpnet	1913
	Tjenester
Linje(r)	Dovrebanen og Raumabanen
Plattform(er)	3
Rute(r)	F6; RE10R65
	Posisjonskart Dombås stasjon Dombås stasjon (Innlandet)
	; Dombås stasjon; 62°04′05″N 9°07′31″Ø
	Dombås stasjon på Commons

Dombås stasjon er en jernbanestasjon på Dovrebanen og endestasjon for Raumabanen. Stasjonen ligger ved tettstedet Dombås i Dovre kommune i Innlandet og åpnet i 1913 da Dovrebanens strekning fra Otta sto ferdig. I 1921 ble Raumabanen åpnet til Bjorli og samme år ble Dovrebanen åpnet til Trondheim. Stasjonen ligger 659 meter over havet. Fra Dombås stasjon til Oslo S er det 343,04 kilometer og til Trondheim S 209 kilometer.

Trafikk på stasjonen[rediger | rediger kilde]

Dombås er en viktig mellomstasjon på Dovrebanen, og alle tog mellom Oslo og Trondheim stopper på stasjonen. Dombås er også endestasjon for Raumabanen fra Åndalsnes. Stasjonen har flere togspor, noe som gjør det mulig å krysse lange tog.

Stasjonsbygninger[rediger | rediger kilde]

Første stasjonsbygning (1913)[rediger | rediger kilde]

Den opprinnelige stasjonsbygningen var tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg og åpnet i 1913. Bygningen var en toetasjes trebygning i samme nasjonalromantiske stil som flere av Arnebergs andre stasjoner langs strekningen Otta-Dombås, for eksempel Brennhaug stasjon.

På stasjonstomten var det et stillverkshus, et frittstående godshus, et stort vanntårn i mur og en seksspors lokstall. Sør for stasjonsbygningen sto et stort privétbygg og en kiosk tegnet av Erik Glosimodt. Bygningen hadde restaurant som var drevet av Norsk Spisevognselskap. Stasjonen brant ned og ble revet etter at Dombås ble bombet i april 1940. Mens kampene foregikk var det et provisorisk stasjonskontor i jernbanetunnelen. Godshuset, to funksjonærboliger og flere jernbanevogner ble ødelagt under bombingen.

Andre stasjonsbygning (1941)[rediger | rediger kilde]

Etter at den opprinnelige bygningen brant ned, ble det reist en ny stasjonsbygning i 1941. Arkitekter var Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad. Bygningen hadde to etasjer, kjeller med publikumstoaletter og en sidebygning med godsrom. I første etasje var det venterom, restaurant med kjøkke og kontorer for togekspedisjonen, telegrafistene og stasjonsmesteren. I bygningen var det også en kiosk. I andre etasje var det leilighet for stasjonsmesteren og overnattingsrom for personalet.

Bygningen var reist i teglstein og blokker av siporex (lettbetong). Yttermuren var pusset. Taket var valmet og tekt med skifer og sinkplater.^[1]

I 1956 ble stasjonen utvidet med et tilbygg for restauranten i sør, venterommet ble gjort større og nye trapper ble bygd til toalettene i kjelleren. Arkitekt bak utvidelsen var Arvid Sundby. Senere ble et rom for sikringsanlegget innredet i andre etasje. Kiosken og restauranten ble lagt ned før 1980-tallet, og tilbygget sto tomt inntil det ble bygd om til lokaler for baneavdelingen rundt 2008.

NSB Bygningsregistring omtalte i 1981 stasjonsbygningen som av middels verneverdi, og den er ikke vernet eller fredet.

Lokstallen (1912)[rediger | rediger kilde]

Lokstallen ble ikke skadet under bombingen i 1940. ^[2] ^[3]

Lokstallen var tegnet av arkitekt Harald Kaas og reist i betongmur med grå puss i 1912. Den hadde fire spor i stallen og to spor inn til banemesterens verksted og lager. Senere tilbygg var hvilerom for personalet (1932) og garderober, spiserom og tre overnattingsrom (1948). Samme år ble en traktorstall bygd ved siden av lokstallen. Utvidelsene var tegnet av Gudmund Hoel og Jens Flor.

Lokstallen ble revet i 2019. ^[4]

Stasjonsbyen Dombås[rediger | rediger kilde]

På stasjonen var det også en rekke mindre bygninger, blant annet smie (1936), overnattingsbolig og banemesterkontor (1950), elektrokontor (1947), to velferdshus (1942 og 1943 (revet 1981)) og elektrolager og verksted (1968). Utenfor stasjonsområdet ble det bygget flere vokterboliger (1920-tallet) og seks funksjonærboliger (1960-tallet).

Forrige stasjon			Neste stasjon
Fokstua		Dovrebanen	Dovre
Lesja nedlagt: Bottheim		Raumabanen	Endestasjon
Fjerntrafikk
Hjerkinn	F6	Oslo S - Trondheim S	Dovre
Regionaltrafikk
Endestasjon	RE10	Drammen - Lillehammer - Dombås ett daglig togpar	Dovre
Lesja	R65	Åndalsnes - Dombås	Endestasjon

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ NSB Arkitektkontoret (1981). Aasmund Dahl, red. Bygningsregistrering Hamar distrikt. Eidsvoll-Dombåsbanen 2. (PDF). Oslo.
^ Arne Aamodt (1972). Norges Statsbaner i tiden 1940-45: kortfattet historikk.
^ Egil Ulateig (1998). Heimevernets hjerte: Heimevernskolen Dombås 1948–1998. Dombås. ISBN 8299469503.
^ «Historisk jernbanebygning rives for tre millioner kroner». www.gd.no. 8. november 2019. Besøkt 26. mai 2024.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Stortinget (1908). Stortingstidende. Forhandlinger i Stortinget. Efterm. 9. juli. Ang. nye jernbaneanlæg - Raumabanen. Kristiania. s. 2875-2883.
Arbeidsdepartementet (1912). St.prp. nr. 126 (1912). Om plan for Raumabanen m.v. Kristiania.
Arbeidsdepartementet (1915). St.prp. nr. 105 (1915). Om plan med overslag for Raumabanen m.v. Kristiania.
Norges Statsbaner (1924). O. Høgslund, red. Raumabanen. Utgitt til banens åpning den 29. november 1924. Kristiania.
Norges Statsbaner (1958). Sluttrapport fra Raumabanen – jernbaneanlegget Dombås–Åndalsnes – Åpnet for trafikk 29.11.1924. Oslo. s. 63-99.
Arne Aamodt (1972). Norges Statsbaner i tiden 1940-45: kortfattet historikk. </ref>
NSB Arkitektkontoret (1988). Aasmund Dahl, red. Bygningsregistrering: Hamar distrikt: Raumabanen. Oslo. s. 74–87.
Norges Statsbaner og Riksantikvaren (1993). Eivind Hartmann/Øistein Mangset, red. Verneplan for jernbanebygninger. Revidert opptrykk 1993 (PDF). Oslo.
Norsk Reiseinformasjon (1997). Rutebok for Norge (PDF). Oslo. s. 567.
Norges Statsbaner og Riksantikvaren (1997). Eivind Hartmann og Øistein Mangset, red. Verneplan for jernbanebygninger. Oppdatert mai 1997 (PDF). Oslo. s. 29.
Egil Ulateig (1998). Heimevernets hjerte: Heimevernskolen Dombås 1948–1998. Dombås. ISBN 8299469503.
Thor Bjerke og Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 94–97. ISBN 82-90286-28-7.
Bane Nor (2023). Nasjonal Signalplan 2023 (PDF). Oslo. s. 6.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Dombås stasjon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

[1] NSB Arkitektkontoret (1981). Aasmund Dahl, red. Bygningsregistrering Hamar distrikt. Eidsvoll-Dombåsbanen 2. (PDF). Oslo.

[2] Arne Aamodt (1972). Norges Statsbaner i tiden 1940-45: kortfattet historikk.

[3] Egil Ulateig (1998). Heimevernets hjerte: Heimevernskolen Dombås 1948–1998. Dombås. ISBN 8299469503.

[4] «Historisk jernbanebygning rives for tre millioner kroner». www.gd.no. 8. november 2019. Besøkt 26. mai 2024.

[1]

[2]

[3]

[4]

v d r F6 Oslo S – Trondheim S
	Oslo S Lillestrøm Oslo Lufthavn Hamar Brumunddal^N Moelv^N Lillehammer Hunderfossen Kvitfjell Ringebu Vinstra Kvam¹ Otta Dovre¹ Dombås Hjerkinn Kongsvoll Oppdal Berkåk Støren Heimdal Trondheim S
(¹ Betjenes kun av ett daglig togpar, ^N Betjenes kun av nattog) Baner: Dovrebanen Gardermobanen Operatør: SJ Norge Materiell: Type 73 El 18 Type 5 WLAB-2

v d r RE10 Drammen – Asker – Oslo S – Lillestrøm – Oslo lufthavn – Hamar – Lillehammer
	Drammen Asker Sandvika Lysaker Skøyen Nationaltheatret Oslo S Lillestrøm Oslo Lufthavn Eidsvoll Tangen Stange Hamar Brumunddal Moelv Lillehammer Hunderfossen¹ Ringebu¹ Vinstra¹ Kvam¹ Otta¹ Dovre¹ Dombås¹
(¹ Betjenes kun av ett daglig togpar) Baner: Dovrebanen Gardermobanen Askerbanen Drammenbanen Operatør: Vy Materiell: Type 74